Martha Widing (1845–1918)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Martha Widing bestyrte Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881.
Foto: Ukjent (ca. 1890).
Fra spisesalen på Christiania Guttehjem.
Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1920).

Martha Kristine Widing (født 31. august 1845 i Østre Aker, død 1918 i Kristiania) var bestyrer for Christiania guttehjem i 26 år fra starten i 1881 til 1907. Hun hadde tidligere arbeidet som sykepleier og lærer ved Møllergata skole og ved Eugenia Stiftelse.

Familiebakgrunn

Foreldrene var Karen Sophie, f. Sørensen (1826-1878) og Christian Julius Widing (1809-60), som eide gården Årvoll i Aker. Paret fikk åtte barn mellom 1845 og 1861. Martha var den eldste.

Sykepleier og lærerinne

I 1863 ble Martha, atten år gammel, ansatt som sykepleierske ved Eugenia Stiftelse, som da lå i Akersveien og hadde Johanne Mathea Haslund som bestyrer. Dette var fem år før den første formelle utdanningen for sykepleiere kom i gang ved Diakonissehuset i Kristiania. I 1872 ser hun ut til å ha fått en stilling som lærer ved stiftelsen.[1]

Fra august 1874 ble Widing ansatt som fast lærerinne ved Kristiania allmueskoler. Hun begynte da ved Møllergata skole, der hun var til 1881. I 1875 var hun i følge folketellingen losjerende i Wessels gate 14.

Bestyrer for Christiania guttehjem

Da Christiania guttehjem startet opp høsten 1881, ble Widing den første bestyreren. Før nyttår hadde 20 gutter flyttet inn. Guttehjemmet hadde både betalte og frie plasser til de mest trengende guttene, og var et av byens få tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattige delen av befolkningen. Plassene ble tilbudt guttene fra de var 5-9 år og fram til de kom i konfirmasjonsalderen. I tillegg til bestyreren arbeidet det en barnepike, en kokkepike, en stuepike og en tjenestepike på guttehjemmet.

I følge Karen Platou, som hadde besøkt barnehjemmet, oppdro Widing guttene med kjærlig, men bestemt hånd. Guttene kalte henne mor, og hun var som en mor for dem, skriver Platou. "Hun levde for og med dem og kjendte hver enkelt af dem nøie, idet hun studerte deres Karakter."[2] Det var guttene som kom i første rekke. "Mine Gjæster maa nok være saa snille at finde seg i, at jeg ikke med en Gang kan modtage dem; men Gutterne mine maa jeg først høre paa, naar de kommer og beder om Undskyldning for noget galt de har gjort."[3]

Ved guttehjemmets 50-årsjubileum bekrefter Anna Sethne inntrykket av at guttene hadde det godt der. Det var et virkelig hjem, skriver hun. Og om bestyrerne: "Det kan trygt sies at de har vært sin stilling voksen. Guttene har fått opdragelse og god utdannelse til de forskjelligste livsstillinger."[4]

Johan Heier, som bodde på guttehjemmet - riktignok etter Widings periode som bestyrer - skriver i sine memoarer at "De erfarne pedagogene Gjertsen og Hertzberg hadde nok lagt megen omtanke i valget av Martha Widing som Guttehjemmets første mor."[5]

Når guttene skulle flytte ut, brukte Widing sin store bekjentskapskrets for å få dem inn i lære hos håndverkere eller på kontor. Mange av guttene besøkte sitt gamle hjem også etter at de hadde flyttet ut. Hun likte å snakke med dem om deres gleder og sorger, skrev Platou. Flere sendte også brev og bilder og holdt slik "mor" oppdatert. Denne kontakten var trolig viktig for å "bevare dem i det Gode".[6]

Siste leveår

Som 62-åring, i 1907, måtte Widing gå av på grunn av sykdom, muligens revmatisme, og lå deretter et år på diakonisseanstaltens sykehus. Johan Heier mente hun måtte være utslitt. Samme år som hun gikk av, fikk hun innvilget kr 300 i årlig pensjon.[7]

I folketellingen for 1910 bodde frøken Widing i Underhaugsveien 15. Hun døde i 1918.

Fotnoter

  1. ↑ Morgenbladet 1872.11.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Urd 1907, s. 592
  3. ↑ Urd 1907, s. 592
  4. ↑ Arbeiderbladet 1931, s. 7
  5. ↑ Heier, s. ?
  6. ↑ Urd 1907, s. 592
  7. ↑ Ørebladet 1907.11.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Martha_Widing_(1845–1918)&oldid=2473572»