Martin Luther

Martin Luther (1483–1546) var en tysk munk, professor og reformator av den katolske kirken. Luthers teologi og kirkepolitiske synspunkt, spredt gjennom reformasjonen i Danmark og Norge, ble i stor grad førende for utviklingen av norsk kristendom, kultur og samfunnsliv i bred forstand. Hans påvirkning strakk seg langt utover hans levetid og eget virke, og hans forfatterskap utgjorde langt utover 1800-tallet grunnsteinen i norsk folkelig litteratur.

Et eksemplar av Luthers tyske oversettelse av Bibelen fra 1692 fant veien til Vingelen i Tolga. Antakelig har eieren som overrakk eksemplaret til kirken, skaffet seg eksemplaret mens han tjenestegjorde som soldat i Tyskland under Napoleonskrigene.^[1] Foto: Erland Johaug/Musea i Nord-Østerdalen

Påvirkning i Norge

I første omgang satte Luther føringene for norsk trosliv ved at den danskutviklede lutherske kirkeordningen for Norge ble godkjent av Luther selv.

Skolevesenet

For Luther var tilgangen til Bibelen på eget språk viktig. Luther ønsket bred trosopplæring og ivret for at både jenter og gutter skulle gå på skole. Lutheranismen bidro dermed til utviklingen av skolevesenet i Norge.

Kirkeutsmykning

Tidlige lutherske altertavler inneholdt sentrale deler av læregodset som Luther anså for å være essensiell kunnskap for alle kristne. I flere norske kirker finnes slike katekismetavler, blant annet i Enebakk kirke, Gaupne gamle kyrkje, Rygge kirke og Hvaler kirke. Portretter av Luther er også å finne i mange norske kirkeinteriør, i likhet med nasjonale heltefigurer som Hans Nielsen Hauge.

Kristendomskunnskap

Trosopplæringen ble forsterket med Luthers kommentarverk, kjent som Luthers lille og store katekisme. Sentrale dansk-norske teologer utviklet senere kommentarverk til denne. Særlig Erik Pontoppidans Sandhed til Gudfrygtighed, stor betydning i Norge som påbudt skolebok etter innføringen av allmueskolen i 1739, både for utviklingen av leseferdigheter samt for spredningen av luthersk tankegods. Da den haugianske lekpredikanten Elling Eielsen fra Voss hadde utvandret til Amerika i 1839, gikk han i 1841 til fots fra de første norske bosetningene i Midtvesten til New York for å trykt opp Luthers Lille katekisme og Pontoppidans Sandhed til Gudfrygtighed.^[2] Da Wilhelm Andreas Wexels forsøkte å bearbeide Pontoppidans katekismeforklaring i Norge året etter, vekket dette store folkelige reaksjoner og endte med at Pontoppidans uforandrede læreverk ble videreført.

Politikk

Luthers teologi vektla også kirkens avgrensede virkefelt i samfunnet samt enhver persons lydighet mot øvrigheten. Lutheranismen bidro dermed til å begrunne og forsterke kongens makt over kirken og hans mulighet å disiplinere og ensrette folket med utstrakt bruk av tvang og sanksjoner. Kirkens underordning av det statlige maktappartet førte til at presten i store deler av Norge fungerte som en av statens få lokale representanter.

Konfesjonell tilhørighet

I 1970 var fremdeles 94 prosent av Norges befolkning medlemmer av den evangelisk-lutherske norske statskirken.^[3] I 2024 var 61,7 prosent medlemmer av Den norske kirke.^[4]

Bildegalleri

Katekismetavlen fra Nykirke på Modum er fra 1591 og gjenspeiler reformasjonens idealer om menighetens tilegnelse av kristendomskunnskap og deltakelse i gudstjenestelivet.
Oslo-biskop Eivind Berggrav utga Luthers katekisme som skolebok fra 1939 til 1963.
Under eneveldet ble det vanlig å utsmykke kirker i Norge med kongens monogram, ofte plassert over himlingen til prekestolen. I Nikolaikirken på Gran står det en prekestol fra 1728, men med en ny himling fra 1960. Denne har Olav 5s monogram.