Utdanning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dette er forsidetekst til Forside:Utdanning.

Dette er inngangssida til wikiens artiklar om utdanning på alle nivå – frå grunnskole til høgskole- og universitetsutdanning.

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!


Skoletyper gjennom tidene

Oversikten viser de forskjellige typer skoler som har eksistert i Norge, på nivåer som tilsvarer grunnskole og videregående opplæring i dag. I tillegg til å være en samling ordforklaringer, kan en slik oversikt være nyttig for å kunne sammenlikne utdanninger fra forskjellige perioder, og det er derfor tatt med informasjon som kan gjøre dette enklere. I tillegg til de forskjellige typene/nivåene av skoler, er det også tatt med noen spesielle begreper som kan være nyttige å ha oversikt over.

Oversikten er satt opp kronologisk etter når de ulike skoletypene ble innført.

Katedralskoler

De første skolene i Norge var katedralskoler som ble oppretta etter at Norge ble en egen kirkeprovins i 1152. Disse var forbeholdt noen få gutter, enten de som kom fra svært gode kår i stiftsbyene, eller gutter som hadde spesielle evner og ble oppdaga av geistlige eller andre som fikk dem inn som elever. Det kunne være en betydelig andel på slike vilkår. Et register fra Hamar katedralskole fra 1500-tallet viser at 11 av 24 elever var notert som fattige. Undervisninga var gratis, men kost og losji samt skolebøker måtte man betale for.

Hovedformålet var å forberede elevene på prestestudier i utlandet. Etter reformasjonen hadde skolene fortsatt denne rollen, men man begynte også å ta for seg en større fagkrets. På 1800-tallet ble fagkretsen ytterligere utvida, og fra 1869 ble katedralskolene tilpassa andre høyere allmennskoler. Hamar katedralskole og Stavanger katedralskole kalte seg høyere allmennskoler helt til 1936, da begge tok navnet katedralskole. Bakgrunnen for dette var at begge hadde blitt nedlagt etter reformasjonen, og senere gjenoppretta under nytt navn.

Katedralskolene ble etter hvert definert som latinskoler, se under, men beholdt sitt spesielle navn. I dag drives katedralskolene som vanlige videregående skoler, se dette lenger ned.

Latinskole

Latinskolene går tilbake til middelalderen. De første norske latinskolene var katedralskoler, se over. Først etter reformasjonen ble det oppretta latinskoler også i andre byer, som latinskolen i Fredrikstad som ble etablert mellom 1572 og 1582. På 1600-tallet ble opptaket til Københavns Universitet formalisert, med krav om examen artium. Latinskolene fikk ansvaret for dette. Før skoleloven av 1739 var latinskolene forbeholdt gutter fra velstående familier, samt noen som ble oppdaga av velgjørere og fikk plass der.

Elevene begynte når de var sju eller åtte år gamle. Hvor lang tid de brukte på hvert trinn varierte, og ikke alle nådde det høyeste trinnet.

Etter skolereformen av 1775 ble det en del endringer. Undervisning i morsmål og realfag ble obligatorisk. Examen artium ble innført i latinskolene i 1813. Helt fram til 1882 ble den holdt på Universitetet i Oslo, men det var latinskolen og fra 1889 også middelskolen som var grunnlaget for å ta eksamenen som kvalifiserte til høyere studier.

Nye reformer i 1869 og 1896 førte til at latinskolene ble omdefinert til middelskoler eller gymnas, se nedafor. I 1903 gikk ordet latinskole helt ut av bruk.

Laugsutdanning

Yrkesopplæring foregikk fra middelalderen av i laugsvesenet. Den enkelte håndverksmester tok til seg læregutter og svenner, og laugene var ansvarlige for godkjenning av opplæringa. Tida som læregutt varte gjerne fra tre til åtte år, avhengig av fag. Det var også vanlig at man kunne betale ekstra for kortere opplæringstid - i utgangspunktet var den kunstig lang for at mesteren skulle få betalt gjennom arbeidskraft.

Rundt midten av 1700-tallet ble det vanlig at man måtte avlegge en svenneprøve. Denne ble stadig mer standardisert, men først i 1841 kom det nærmere forskrifter i håndverksplakaten.

Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift ble stiftet i 1861 og hadde som hovedmålsetting å skaffe kvinner læreplasser hos håndverksmestere. I 1862 begynte foreningen også med ettermiddagsskole.

Konfirmasjonsopplæring

Konfirmasjon ble obligatorisk i Danmark-Norge i 1736. Der det fantes en skole, noe man med svært få unntak bare fant i byer, ble opplæringa delt mellom skolen og presten. Der det ikke var skole, var det klokkeren eller en annen egna person som fikk ansvaret. For allmuen på landsbygda var dette første gang man hadde fått obligatorisk opplæring. Undervisningen var den samme for jenter og gutter og omfatta blant annet elementære lese- og skrivekunnskaper i tillegg til kristendomskunnskap.

Allmueskole

I skoleloven av 1739 ble det innført allmueskole på landet, i tillegg til at loven også regulerte latinskolene i byer. Før dette fantes det noen få bygde- og verksskoler. Bygdeskolene var gjerne oppretta av prester, og de fleste av dem kom tidligere i 1730-åra etter inspirasjon fra Danmark. Et unntak er Gausdal, der man hadde bygdeskole allerede på 1600-tallet. Verksskolene ble oppretta av foretak for å gi opplæring til ansattes barn, og flere av dem kom allerede på 1600-tallet. Etter 1739 fulgte de normalt samme mønster som allmueskolene, men hadde en annen finansieringsmodell.

I utgangspunktet skulle alle sokn ha fastskole, men dette var vanskelig å gjennomføre på landet. Derfor ble omgangsskole det vanligste i første omgang.

Allmueskolen var treårig.

Realskole før 1869

Begrepet realskole er brukt i to omganger om noe forskjellige nivåer. Den eldste typen realskole var en seksårig skolegang som kunne tas etter den treårige allmueskolen. Den tilsvarer dermed grunnskolen fram til 1994 – rett nok var det der seks år på barneskole og tre år på ungdomsskole, og hele løpet var obligatorisk. Realskolen ga adgang til videre skolegang på gymnas.

I 1869 ble realskolen erstatta av middelskole.

Borgerskole

Borgerskoler ble oppretta fra slutten av 1700-tallet som et alternativ til latinskolen. Hensikten var å gi borgernes barn en utdanning som var mer praktisk innretta enn latinskolen, med fag som skriving, regning, bokholderi og så videre.

Borgerskolenes tilbud varierte lenge fra sted til sted. De kunne tilsvare realskolen, med seksårig skolegang på toppen av treårig allmueskole, men de kunne også ha kortere utdanningsløp. Det varierte derfor om borgerskolene kunne gi adgang til gymnas.

Folkeskole

Folkeskolen ble innført i 1889, og var en sjuårig, obligatorisk utdanning. I utgangspunktet kunne den følges av middelskole, se under. Man gikk da bare de fem første årene på folkeskolen, og fulgte så opp med fire år på middelskole for et niårig løp som kvalifiserte for gymnas.

Folkeskolen og real- eller framhaldsskole ble i 1970 erstatta av niårig grunnskole.

Framhaldsskole

De som ikke ønska å fortsette på middelskole gikk alle de sju åra på folkeskolen, og kunne så ta fortsettelsesskole, fra 1946 kalt framhaldsskole. Denne kunne vare i ett, to eller tre år. Etter 1947 ble først ett og så to år obligatorisk, slik at man i praksis fikk en niårig, obligatorisk skole.

Folkeskolen og real- eller framhaldsskole ble i 1970 erstatta av niårig grunnskole. Enkelte steder var framhaldsskolen i drift ut noen år til, ettersom man ikke hadde fått bygd ut ungdomsskoler i alle kommuner.

Middelskole

Middelskole ble innført ved reformen av 1869. Den erstatta realskoler og borgerskoler, og var som realskolene et seksårig løp på toppen av treårig allmueskole.

I 1889 ble det innført sjuårig folkeskole. Middelskolen ble da endra til et fireårig tilbud. Dette kunne man begynne på etter avslutta 5. klasse på folkeskolen, slik at totalen fortsatt ble ni år. De som valgte å ta middelskolen slapp altså de to siste årene av folkeskolen, og kunne kvalifisere seg til gymnas ved å avlegge examen artium. Det ble da gitt en realartium uten latin.

Fra midten av 1870-åra hadde jenter adgang til middelskolen. I 1876 ble det bestemt av jenter kunne ta middelskoleeksamen. Dette gikk i utgangspunktet ganske greit, ettersom middelskolen ikke hadde noen lang tradisjon for å være guttenes domene. Men det ble et problem at examen artium ble avlagt ved universitetet, som ikke ville slippe til kvinnelige studenter. I 1882 ble derfor examen artium flytta fra universitetet til middel- og latinskolene.

I 1935 ble middelskolen erstatta av den nye realskolen, se under.

Realskole 1935–1970

I 1935 kom en ny type realskole, som var et frivillig treårig løp etter folkeskolen. Den var et treårig løp på toppen av den sjuårige folkeskolen. Den ga adgang til å kvalifisere seg til gymnas.

Mange realskoler var private, og elevene ved disse måtte ta eksamen i alle fag som privatister. På de offentlige realskolene som hadde eksamensrett, var det også vanlig at man måtte ta eksamen i alle fag. De omkring tjue eksamenene, noen muntlige og noen skriftlige, ble avvikla i løpet av de to siste årene.

I 1970 ble det innført niårig grunnskole, og realskolene ble da avvikla. Enkelte steder skjedde dette tidligere, da niårig grunnskole kunne innføres som prøveordning fra 1965.

Grunnskole – barneskole og ungdomsskole

Niårig grunnskole, bestående av seksårig barneskole og treårig ungdomsskole, ble oppretta i 1970. Noen steder ble ordninga innført før dette, for fra 1965 kunne kommuner velge å prøve ut ordninga. Skolestart var opprinnelig det året barnet fylte sju år. Det var på mange skoler mulig å ta et frivillig tiende skoleår – mange gjorde dette for å forbedre karakterer for å komme inn på gymnas.

I 1994 ble det innført skolestart ved seks års alder, og utdanningsløpet ble utvida til ti år – sjuårig barneskole og treårig ungdomsskole.

Gjennomført grunnskole gir adgang til videregående opplæring.

Gymnas

Fra 1869 var gymnas betegnelsen på skoler som førte fram til examen artium. Retten til å ta examen artium gjaldt ikke kvinner før i 1882.

Fram til 1935 kvalifiserte man seg til gymnas ved å gå middelskole, og fra 1935 til 1970 ved å ta realskolen. Fra 1970 var det niårig grunnskole som var kravet, og fra 1994 tiårig grunnskole.

I 1974 ble gymnas erstatta av studieretning for allmennfag på videregående skole. Det var allikevel mange skoler som fortsatte å bruke betegnelsen gymnas, og da særlig de videregående skolene som ikke har yrkesutdanning. Ordet er også fortsatt i bruk som betengelse på det som siden 2006 har hett utdanningsprogram for studiespesialisering.

Amtsskole/fylkesskole

Amtsskoler ble oppretta fra i 1875, som et tilbud etter allmueskolen, og fra 1889 etter folkeskolen. De var ment som et alternativ til folkehøgskolene, som gjerne var frilynte og venstreorientert. Amtsskolen fungerte omtrent som folkehøgskoler, men hadde en konservativ og religiøs karakter. Forskjellen mellom amtsskoler og folkehøgskoler ble etter hvert mindre. Fra 1949 ble fylkesskolene, som de het fra 1919, regulert som folkehøgskoler.

Landbruksskole

Den første landbruksskolen ble oppretta i 1825. Man kunne bli elev etter å ha gjennomgått det som til enhver tid var obligatorisk utdanning. Etter 1970 var dette niårig grunnskole, og i 1974 ble det derfor bestemt at landbruksskolene ble videregående skoler på linje med andre yrkesfaglige program.

Landsgymnas

Landsgymnas ble innført i 1916, med Voss landsgymnas som det første. Dette var et tre- eller fireårig utdanningsløp på toppen av folkeskolen, der man det første året gikk gjennom pensum for middelskolen. Hensikten med landsgymnasene var å gi ungdom på steder der det ikke fantes middelskole en mulighet til å kvalifisere til høyere utdanning.

De fleste landsgymnasene – det var på det meste tolv av dem – starta som private, men ble etter hvert overtatt av staten. I 1964 ble de omdefinert til vanlige gymnas.

Videregående skole

I 1974 kom en ny lov om videregående opplæring, der man ikke lenger skilte mellom gymnas og yrkesskole. Det er i utgangspunktet en treårig utdanning, som kan tas etter tiårig grunnskole. Elever på studieretning for allmennfag, fra 2006 studiespesialisering, avslutter med examen artium og kan kvalifisere seg til høyere studier. Elever på yrkeslinjer kan ta en påbygging for å få studiekompetanse.

Tidlige profesjonsrettede utdanninger for kvinner

Litteratur og kilder

En betydelig del av denne artikkelen er sammenstilling av annet stoff på Lokalhistoriewiki; se lenker for å finne underliggende kilder om de enkelte skoletyper. Kun eksterne kilder som er brukt er nevnt spesifikt i litteraturoversikten.