Forside:Utdanning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Utdanning
Emnet Utdanning på lokalhistoriewiki tar for seg alt fra grunnskole til høgskole og universitet. Her kan du blant annet lese om skolebygninger og lærere fra hele landet. Se også samlinga vår av skolebilder. Pr. 2016 arbeides det med en omfattende oversikt over skolehistorien i Sogn og Fjordane.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I fikk sin parkeringsplass, noen år etter brannen. M.a.o. vegg i vegg med brannstasjonen.

Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i 2003 ble befalsskolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret. Fra 2019 har Forsvarets en felles befalsskoleSessvollmoen.

Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble Harstad Sparebanks hus.   Les mer …

Minge skole var en bygdeskole i nordre Tune (nå Sarpsborg), skolebygningen ligger syd for husmannsplassen Klevbråtan. Skolen tilhørte ved oppstarten i 1853 Sannefjerdingens skoledistrikt, og dekket da Minge- og Sætregårdene. Den lå på Minge øvre hos Anders Olsen.

Fra 1861 ble Minge inndelt i skolekrets 16 sammen med Minge, Sætre, Haslia, Rådal, Ramberg og Rognerød, og Herman Kruse var lærer for krets 15 (Agnalt) og 16. Seks år senere ble kretsene igjen forandret, og Minge, Stang og Jelsnes utgjorde fra da av Stang skolekrets. I 1866 holdt omgangsskolen til på gården til Johan Olsen Minge. Det var en «halvfast skole» som hadde en lærer og 40 ukers undervisning, og frem til 1887 hadde denne kretsen en lærerpost.

Fra 1920-30-årene og utover ble skolen jevnlig brukt som kirkerom for Tune sogn, og i 1950 var det bare ni elever igjen så Minge ble nedlagt og elevene kjørt til Holleby skole.   Les mer …

Høgskolens søndre fløy med kantine i første. etasje.
(2007)
Høgskolen i Harstad (HiH) ble etablert i 1983 under navnet Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanning og flyttet ved juletider 1996 inn i nytt skolebygg - etter å ha «tjuvstartet» i 1993 med flytting av vernepleierutdanningen fra Statoilbygget i Medkila til leide lokaler i Havnegata 1. - Skolen hadde i årene 1986-1995 en økning i studenttallet fra 226 til 889, og studentene kom fra alle landets fylker samt noen fra Arkhangelsk.
I 2016 ble skolen en avdeling av Universitetet i Tromsø.   Les mer …

Sogndal folkehøgskule på Nes i Sogndal (ca 1910). Til høgre Helgheimsstova, no på De Heibergske Samlinger - Sogn folkemuseum. Til venstre Hauge-huset som framleis står på skuleområdet.

Sogndal folkehøgskule (Sogndals folkehøiskole) vart skipa i 1871 av presten Jakob Liv Rosted Sverdrup i Sogndal i Sogn og Fjordane. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter Sund folkehøgskole (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.

Folkehøgskulen vart raskt etter starten etablert som eit danningssentrum og eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn. Skulestyrarane og lærarane hadde gjerne framståande posisjonar i samfunnet, somme òg som stortingsrepresentantar, og ei lang rekkje ungdom frå sognebygdene fekk si viktigaste utdanning og kulturelle fostring her. Skulen, som vart skipa på pietistisk grunnlag, har vore eit sentrum for målreisinga i Sogn og Fjordane.   Les mer …

Nikka Vonens pigeinstitutt ble grunnlagt i 1871 på gården Steia (Dale i Sunnfjord) av Nikoline (Nikka) Vonen. Undervisningen omfattet engelsk, tysk, historie, norsk, musikk, religion og matematikk. Fritiden ble brukt til lek og dans.

Bygninger

  • Hovedhuset var var stort og hadde mange rom, men søknaden til skolen var så stor at den måtte utvides i 1875. Det ble da bygd en egen skolebygning.
  • Vaskehuset ble bygd omkring 1880. Huset ble bygd som vaskehus for skolen. Fra huset gikk det ei steintrapp ned til elva. Klærne ble hengt over elven på en stokk. I huset var det grue og bryggekjele til koking av kledene.   Les mer …

Biskop Johan Nicolai Støren ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923.
Foto: Ukjent
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Utdanning
 
Andre artikler