Melbyberget (søndre)
Melbyberget (søndre) var en tidligere husmannsplass under garden Melby på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets.
Plassen lå nord for Midtre Rytjennet og var den eldste plassen ved tjernet ryddet rundt 1780 og avbildet på kart fra år 1800.
Erik Eriksen er registrert som husmann med jord under Melby ved tellingen 1801. Han bor på plassen Melbyberget. Han er 44 år og i sitt andre ekteskap. Kona Kari Syversdatter er 37 år, og de har 2 sønner, Erik 7 år og Syver 4 år. Kari’s foreldre bor sammen med familien: Syver Helgesen, 80 år og i sitt andre ekteskap, og Ragnhild Kristofferdatter 80 år. Begge har almisse fra sognet. Ragnhild døde på Melbyberget i 1806, 82 år gammel.
Erik hadde tidligere vært gift med Kari Pedersdatter. En første Syver ble født på Melbyberget i 1792, men han døde 14 dager gammel. Ragnhild, født 1801, ble bare ble 1 år gammel. I 1804 ble sønnen Halvor født, og i 1810 fikk de datteren Karen, som ble gift og bosatt på naboplassen på Nordre Melbyberget.
Erik hadde i tillegg en datter Olea som i 1801 var tjenestepike på Mjølnerud, 12 år gammel. I 1811 gifter hun seg med enkemann Ole Jonsen fra Lepenga. Hun flytter dit, og samme år får de datteren Mari. Erik Eriksen døde i 1831, 79 år gammel, Kari på Melbyberget i 1853, 98 år gammel. Deres sønner Syver og Halvor, stiftet familie og bosatte seg på Melbyberget. De omtales her, men en av familiene kan like fullt bodd og virket på naboplassen Nordre Melbyberget (plassen under Sørgarden).
Syver Eriksen, sønnen født 1797, blir i 1820 gift med tjenestepiken Caroline Knudsdatter, 22 år fra Tronbøl, og datter av Knud Heber. I 1823 bor de på Melbyberget når sønnen Arne blir født. Så flytter de til plassen Skotterud. Da hovedgarden ble delt mellom Erik og Jon i 1827, deltes plassen også, en del til hvert bruk. Erik Eriksen og hans familie måtte overlate sin plass til Torsten Torstensen, se under, og sønnene Syver og Halvor måtte rydde ny mark.
Halvor Eriksen, sønnen født 1804, var i tjeneste hos Brede Eriksen på Sander da han ble konfirmert i 1819. Han giftet seg med Ingeborg Eriksdatter, født 1800 fra Vinger. De etablerte seg på Melbyberget og fikk der datteren Karen i 1831. I 1833 kom sønnen Erik. Faren Halvor døde i 1835, 30 år gammel, og enka giftet seg på nytt, se under.
Erik Torstensen, født 1794 fra Korsåsen i Vinger, gifter seg som enkemann i 1837 med enken Ingeborg Eriksdatter, og de slår seg ned på Melbyberget som husmenn. Samme år får de datteren Inger, men hun dør, 1 år gammel. I 1840 blir Anne Marie født, men hun lever bare 1,5 år. Mora Ingeborg dør i 1842, 42 år gammel. Enkemann Erik får i 1844 datteren Eli med innerstenke Kari Eriksdatter fra Grobøl. De flytter sammen på Melbyberget og gifter seg i 1846.
Erik Torsteinsen er 76 år ved tellingen 1865 og sitter på denne plassen som husmann. Kona Karen Eriksdatter er 55 år, og de har tre barn: Torsten 19 år, Inger 16 år og Hedda 12 år. Hun ble gift med Bernt på Nordre Melbyberget. Torsten reiser til St. Paul i USA i 1873. Søsteren Inger gifter seg med Per (Peder) Olsen Rygge, født 1843, se under.
I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 2 sauer, og sådde samtidig, 1/4 tønne rug, 1/16 bygg, 1/4 tn. blandkorn, 1/2 tn. havre og satte 1 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku og 3 sauer, sådde 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter.
Karen Eriksdatter er enke og husmannskone i 1875 og bor på plassen sammen med svigersønn Peder Olsen, født 1844 i Hoff og jernbanearbeider, hans hustru Inger og deres to barn, Karl født 1871 og Martin i 1874.
Peder Olsen, født 1843 og svigersønn på plassen, ble gift med Inger og de overtok her i 1878 samme år som de får sønnen Thorvald på Melbyberget. De bor her også i 1883 da Ingvald kommer, men så flytter familien til hans hjemsted i Østfold, og plassen var fraflyttet ved tellingen 1889. Plassen lå under bnr 2, med Kristian K. Solberg som eier i 1950.
1 | Melby | 4 mark 00 øre | Kristian Karlsen Solberg |
Se også
- Husmannsordningen i Myrer krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.