Meslinger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Meslinger (Morbili) er en virussjukdom som gir utslett, forkjølelsessymptomer, feber og andre symptomer, og som kan gi alvorlige og potensielt dødelige komplikasjoner i form av blant annet lungebetennelse og hjernebetennelse. Den regnes som en av barnesjukdommene, og er den alvorligste av disse. Som med andre barnesjukdommer er risikoen for et alvorligere sjukdomsforløp høyere blant voksne som pådrar seg meslinger. Vaksine mot meslinger ble innført i 1969, og etter dette har det vært få utbrudd. Motstand mot vaksinering har ført til undervaksinering enkelte steder, noe som truer flokkimmuniteten. I fattige deler av verden står meslinger fortsatt for omkring fem prosent av alle dødsfall blant barn under fem år.

Første gang meslinger er nevnt i Norge er i 1669, da det brøt ut en epidemi. Senere var det en lang rekke epidemier her i landet. Vaksinen ble introdusert i 1969. Før vaksinen ble innført fikk de fleste barn sjukdommen, så de som var voksne da den kom var allerede immune ettersom sjukdommen gir livsvarig immunitet. Slik immunitet er ikke en garanti mot senvirkninger, da enkelte komplikakasjoner kan opptre senere. Fra 1983 ble vaksinen gitt i form av MMR-vaksinen, som også dekker røde hunder og kusma. Alle de tre sjukdommene er spesielt alvorlige for voksne pasienter. Blant voksne får opp mot 1 av 1000 den alvorligste komplikasjonen, hjernebetennelse. Blant barn rammer dette omkring 1 av 5000. I og med at sjukdommen er svært smittsom, fører selv en så lav frekvens til et stort antall dødsfall i en befolkning med lav vaksinasjonsgrad og manglende flokkimmunitet.

Internasjonalt har Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeida med massevaksinering siden 1999. Innen 2005 var antall dødsfall som følge av meslinger redusert med omkring 40 prosent. I 2016 ble estimerte WHO at sjukdommen forårsaka 89 870 dødsfall. Den opptrer sjelden i Europa i dag, men i senere år gar det vært utbrudd blant annet i Tyskland og Romania som følge av for lav vaksinasjonsgrad. Det er særlig to grupper som rammes spesielt hardt av sjukdommen: Romfolk som på grunn av en marginalisert tilværelse og lite kontakt med myndigheter ikke har fått vaksinert barna, og enkelte grupper som er motstandere av vaksinering.

Den siste landsomfattende epidemien i Norge kom i 1980, og det siste større lokale utbruddet kom på Nesodden i 1992, med 82 syke. Det siste utbruddet kobles til vaksinemotstand i et antroposofisk miljø. Sjukdommen opptrer ellers sporadisk i Norge gjennom smitte fra utlandet, og den kan da ramme mindre grupper av uvaksinerte barn. Eksempler på slike mindre utbrudd er et i 2007 der 18 barn fra reisende familier fra England ble syke, og et utbrudd med tilfeller blant flere uvaksinerte barn i flere bydeler i Oslo i 2011.

Litteratur og kilder


Dietrichson annonse.jpg Meslinger omhandler/omtaler en alvorlig sykdom/tilstand eller annen medisinsk informasjon. Søk alltid hjelp fra fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du mistenker at du selv eller andre har denne tilstanden. Du bør aldri bruke informasjon fra oppslagsverk som eneste kilde når du skal ta viktige avgjørelser som berører din egen eller andres helse. Selv om denne artikkelen kan inneholde oppdatert informasjon om sjukdommen/tilstanden, er det også viktig å være klar over at fokuset på Lokalhistoriewiki er historisk informasjon og ikke medisinsk hjelp.