Mesna Margarinfabrikk

Mesna Margarinfabrikk i Fåberggata, Lillehammer, er et tidlig industri- og bygge­minne opprinnelig etablert som andels­laget Mesna Margarinfabrikk A/L av lokale kjøpmenn i 1934. Gjennom mer enn sju tiår utviklet fabrikken seg fra stressfylte oppstartsårene og krigs­utfordringene til en produksjons­topps nådd på 5 000 tonn margarin i 1960‑årene, med velkjente merkevarer som Aase, Vitarik, Soft og Marianne Margarin.

Mesna Margarinfabrikk i 1994.

Foto: Bjørnar Ingulfsen.

Bedriften gikk i 1970 inn i det lands­dekkende samarbeidet Forenede Margarinfabrikker, men produksjonen på Lillehammer ble avviklet i 2007. Etter kjøp av lokalene i 2012 har bygget huset ulike nærings­formål, og i 2021 ble det omdannet til boligsameiet Margarinfabrikken Park, et bokonsept som bevarer fabrikkanleggets arkitektur.

Historie

Grunnleggelse og første drift (1934–38)

Den 28. januar 1934 foreslo formannen i kolonialgruppen på Lillehammer, kjøpmann H. Avlangrud, å opprette et andelslag for margarinproduksjon. I juli samme år ble minimumskapitalen på kr 40 000 tegnet av kjøpmenn fra Biri, Snertingdal, Søndre Gudbrandsdalen, Gjøvik og Lillehammer. Selskapet ble konstituert 22. juli og registrert 3. august som Mesna Margarinfabrikk A/L. Margarin var et av kolonialkjøpmennenes viktigste vareslag, og fabrikken ble organisert slik at eierne hadde direkte kontroll over råvaren de solgte. Ved årets slutt fikk hver kjøpmann en bonus utbetalt av fabrikken basert på salgsvolumet i egen butikk. Etter fire produksjonsår nådde man en årstonnasje på 1 148 tonn. De første årene bar preg av stress, innkjøringsproblemer og raske utbygginger: bygging av et nytt råvarelager i 1936 og en ny andre etasje ved hjørnet Fåberggata–Løkkegata i 1938.

Ved stiftelsen ble følgende styre valgt:

• Formann: H. Avlangrud (Lillehammer)
• Visefor­mann: A. L. Henna (Vingrom)
• Styremedlemmer: Olav Nesje (Gjøvik), Johan Tønseth (Hjellum) og Paul Sletten (Otta)

Krigstid og etterkrigstid (1940–54)

Under andre verdenskrig førte knapphet på råstoffer til at både salgsvolum og kvalitet sank. Samtidig benyttet bedriften krigsårene til forskning og forberedelser for etterkrigstidens marked. I 1947 feiret Mesnastævnet (et tiårsjubileum som var utsatt under krigen) med over 1 000 gjester i ridehallen utenfor Lillehammer. I etterkrigsårene skjøt produksjonen fart: med merkenavnene Aase Margarin og Vitarik hadde fabrikken snart et solid fotfeste i de fire innlandsfylkene nord for Oslo. Overtid og aktiv produksjon sto på dagsorden for å dekke stor etterspørsel. Senere utvidet man salgsområdene til Sogn og Fjordane og til Sverige — der svenskene krysset grensen for å kjøpe subsidiert norsk margarin.

Ekspansjon, samarbeid og markedsføring (1954–72)

I 1954 fikk hovedbygget en tredje etasje, og fra 1960 svirret den 8 m³ store “margarinkuben” som fabrikkens reklamesymbol. På 1950- og 60‑tallet konkurrerte Mesna Margarinfabrikk med andre norske margarinfabrikker, men valgte i stedet samarbeid om felles merker. Blant disse var Linnea Margarin, Luxus Smørblandet Margarin og Marianne Margarin. Markedsføringen kunne være i overkant aggressiv: da Gagarin ble skutt opp som første menneske i verdensrommet, brukte fabrikken fly med høyttalere som ropte “Bruk Vitarik-margarin!” — noe som skal ha forvirret en bonde i Gudbrandsdalen til å skrike “HER KJEM GAGARIN!”

Salgstopp, overnasjonalt samarbeid og avvikling av produksjon (1960–2012)

På 1960‑tallet nådde fabrikken en årstonnasje på hele 5 000 tonn, ikke minst takket være suksesser som SOFT-soyamargarin. I 1970 ble det formelt inngått et landsdekkende samarbeid under navnet Forenede Margarinfabrikker, hvor Soft og Melange ble fastslått som ledende merker. Disse merker markedsføres fortsatt i dag av Mills. Produksjonen på Lillehammer ble nedstengt i 2007. I 2012 kjøpte Mesna Margarinfabrikk lokalene av Mills’ eiendomsselskap Agra. Da fant man gamle esker med Mills potetmos og fløtegratinerte poteter — det siste som var produsert på fabrikken.

Ombygging til bolig (2012–2021)

Etter produksjonsstansen har bygget huset ulike næringsvirksomheter og boliger. I 2021 ble Margarinfabrikken omgjort til boligsameiet Margarinfabrikken Park, med flere titalls leiligheter i den gamle fabrikkstrukturen.

Tidslinje

År	Hendelse
1935	Første fabrikkbygning tatt i bruk (dagens 2. etasje midt på anlegget).
1936	Nytt lager for råstoffer, emballasje og ferdigvarer.
1938	2. etasje på hjørnebygget Fåberggata–Løkkegata.
1954	Byggets 3. etasje ferdigstilt.
1960	Margarinkuben (8 m³) settes i drift.
1967	Lagerbygning mot øst reist (senere revet og gjenoppført).
1972	Lager og kontorer mot Løkkegata for Forenede Margarinfabrikker.
1980	Toetasjes lagerbygning mot Fåberggata ferdigstilt.
2012	Kjøp av lokalene fra Mills (Agra eiendom).
2021	Ombygging til boligsameiet Margarinfabrikken Park.

Kilder

• Mesna margarinfabrikk A/L. S.l.. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Historien om Mesna Margarinfabrikk. https://www.margarinfabrikkenpark.no/historie/