Olav Nesje (1885–1970)
Olav Nesje (født 24. desember 1885 i Biri, død 11. desember 1970) var kjøpmann, bygårdeier og høyrepolitiker på Gjøvik.
Han var sønn av lærer ved Øverbygden skole, Bernt Nesje, og Inga f. Vaardal. Han skal ha prøvd seg som skomakerlærling før han i 1902 ble ansatt hos H. Andresen i Gjøvik sentrum. I 1904 ble Andresens forretning overtatt av Ole Ødegaard, og Nesje fortsatte. Nesje kjøpte så i 1908 Hans O. Egers forretning i Hunnsvegen 5, og deretter i 1911 hele gården den lå i. Skiltet med Olav Nesje lå på hjørnet mot Storgata og kaltes Nesjehjørnet. Butikken Olav Nesje var en «specialforretning i finere colonialvarer».
Liv og virke
Tidlig liv og familie
I en selvbiografisk skildring utgitt av Lutherstiftelsen, beskrev Nesje oppveksten på gård i Uvdal. Faren, Bernt Nesje, hadde vært folkeskolelærer på Biri, en hengiven og arbeidsom mann. Moren stod like energisk på med en barneflokk på ni, til tross for 16‑timers arbeidsdager.
Forretningsvirksomhet
Nesje stiftet egen varehandel i Gjøvik i 1908, og arbeidet daglig som «kontorsjef» i samme forretning. I over 60 år drev han butikken, og ble æresmedlem i Gjøvik og Toten Kjøpmannsforening.
I 1929 var Nesje blant de første aksjeinvestorene i den nye Gjøvik og Oplands Privatbank. Nesje tok plass i representantskapet og som styrevara, og fortsatte til 1947 da han gikk inn i styret. Han var også i 1929 med på å starte Gjøvik Bruk som en av de større aksjonærene og tok plass i representantskapet. Han deltok også i stiftelsen og ledelsen av Mesna Margarinfabrikk i 1934.
Politisk og samfunnsengasjement
Med stor tillit i næringslivet fikk han også tillit i politikken, som ledet husleienemnda og medlem av bystyret, skolestyret, ligningsrådet, menighetsrådet og Hamar bispedømmeråd.
Kirkelig arbeid
Olav Nesje var også kristen og hovedstyremedlem i Indremisjonen. Fra 1934 tok han del i Oxfordbevegelsen, var med på større møter og brakte impulsene videre til Gjøvik.
Store deler av fritiden viet han kristelig virksomhet. Nesje virket som predikant over store deler av landet, fra Stavanger i sør til Bodø i nord. Han tjenestegjorde i hoved- og kretsstyret for både indremisjonen, santalmisjonen og Det Norske Misjonsselskap, satt i bispedømmerådet og var i mange år formann i Gjøvik menighetsråd.
Livssyn og omvendelse
I et intervju med Oppland Arbeiderblad 20. desember 1969 oppsummerte Olav Nesje (1885–1970) de viktigste erfaringene fra sitt liv og virke. Han understreket at hans livssyn fikk sin grunnvoll som 17‑åring på den kristelige ungdomsskolen på Berg i Biri i 1902, da han “tok imot kall til omvendelse” og forpliktet seg til et liv i kristentro. Dette første valget, mente han, bidro til å unngå fallgruver senere i livet.
Død og begravelse
Han døde i 1970 og er begravet på Hunn gravlund.
Kilder og litteratur
- Olav Nesje i folketelling 1900 for Biri herred fra Digitalarkivet
- Olav Nesje i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Olav Nesje i folketelling 1920 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Olav Nesje i Adressebok for Gjøvik by 1942 fra Digitalarkivet
- Olav Nesje i Historisk befolkningsregister.
- Granvin, Johan: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, Kristiania 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 51.
- Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923), s. 25
- Kjeldearkiv:Aktieinnbydelse (Gjøvik Bruk)
- Merkantilt biografisk leksikon (1935), s. 554
- Mollgard, Reidar (1954). A/S Gjøvik og Opland privatbank. 25 års jubileum 1929–1954 med et kort riss av Gjøviks og Oplands kreditbanks historie.
- Mollgard, Reidar (1954). A/S Gjøvik bruk gjennom 25 år med en kort omtale av byens eldre sagbruksindustri.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 396.
- Oppland Arbeiderblad 1969.12.20. 19691220. Digital versjon på Nettbiblioteket.