Mette Meng
Mette Meng (født omkring 1635, død 1696) var en av partisipantene i sagbrukskompaniet i Tista, det som senere ble til Saugbrugsforeningen. Hun hadde også flere eiendommer i Fredrikshald og omegn, blant annet Rød herregård.
Hun var datter av godseier, kjøpmann og magistratspresiden i Fredrikshald Nils Hanssøn Meng (1604–1676) fra slekta Meng.
I sitt første ekteskap var hun gift med kjøpmann og offiser Peder Olsen Nordmand (d. 1676). Hun gifta seg så for andre gang i 1681 med trelasthandler og assistensråd Niels Kjeldsen Stub (1637–1721).
Peder Olsen Nordmand eide blant annet gårdene Holene, Torpum og Boberg, og part i Sonsrud. Hun arva disse fra ham i 1676, og da faren også døde samme år arva hun og søstera Dorthe Meng også flere eiendommer fra ham. Dorthe var for øvrig gift med Mathias Bjørn. Nils Hanssøn Meng eide blant annet Nybøle, Ør og Flaten (med Næss), samt sagene ved Skåningsfoss. Totalt satt hun med hele eller deler av fjorten gårder, sagbruksrettighetene og andre eiendommer. I de fem årene hun levde som enke, fra 1676 til 1681, var hun byens største skatteyter. I 1678 sto hun for en fjerdepart av den samla krigsskatten for Fredrikshald.[1]
I 1677 grunnla hun sammen med Dorthe Meng og Catharina Lorentzen en stiftelse for å avhjelpe nød i byen.
Da hun gifta seg i 1681 overtok Niels Kjeldsen Stub formelt sett eierskapet til gårdene, men hun hadde allikevel kontroll over sin formue. I 1685 ble hun også eier av Rød herregård. Paret oppretta et gjensidig testamente i 1686, med kongelig stadfesting i 1687, der de etterlot hverandre alt de eide, blant annet jordegods til en verdi av 11 ½ pund.[2] Paret hadde en privat kirkestol i Immanuels kirke, som er beskrevet som den mest kostbare i kirka med forgylling, fint treskjærerarbeide og fransk glass.[3]
Ved hennes død overtok Niels Stub overtok hennes eiendom. Samtidig opphørte enkelte privilegier til Holene og Torpum som Peder Nordmand hadde fått for sin innsats under forsvaret av Halden i 1658– og i 1659–1660, og som hadde blitt videreført så lenge hans enke levde. Hun hadde ikke barn i noen av ekteskapene, og i 1715 lagde Stub et testamentet der nevøen Peder Colbjørnsen fikk det aller meste av formuen. Han var sønn av Niels Stubs søster Cathrine Kjeldsdatter Stub og sokneprest Colbjørn Torstensen Arneberg.
Mette Mengs gate i Halden har fått navn etter henne. Det har også slepebåten MS «Mette Meng», som var i drift på Haldenvassdraget og som i senere år har vært til restaurering på Haldenvassdragets kanalmuseum på Ørje.
Referanser
Litteratur og kilder
- Andersen, Stein: Tistedalen : fra istid til sag- og møllebruk. Utg. Halden Arbeiderblad. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eliassen, Sven G. Rød herregård gjennom 300 år. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Eliassen, Sven G.: Kvinners kår og kamp for likeverd. [Halden]. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forstrøm, O.: Fredrikshald i 250 aar : 1665-1915. 1. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Meng i Store norske leksikon.
- Norløff, H.P.: Saugbrugsforeningen gjennem 75 år : 1859-1934 : med trekk fra den fredrikshaldske sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år. Utg. Aschehoug. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norløff, H.P.: Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prang, Roger: Gårder i Berg, Rokke og Asak. Utg. Berg, Rokke og Asak historielag. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skauge, Inger Lise: Kirker og kirkegårder i Halden : lokale kulturskatter. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.