Michel Andersen Saxlund

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Michael Andersen Saxlund»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Garden Sakslund i Stange, som Saxlund tok navn etter. Han kjøpte den i 1802, og drev den i 47 år.
Foto: Jensens (2007).
Minnestøtte for Saxlund på Stange kirkegård.
Foto: Jan-Tore Egge (2016)

Michel Andersen Saxlund (født 1. januar 1778, død 11. mars 1853) var gardbruker, stortingsmann og ordfører i Stange kommune.

Familie

Saxlund var sønn av Anders Larsen Stor-Deglum (1747-1809) og Eli Mikkelsdatter Nashaug (1748-1831). Foreldrene kom fra henholdsvis Furnes og Vang, men faren kjøpte garden Nordvi i 1780, og Saxlund vokste opp der. Farfaren var kvartermester Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-1787).

8. juni 1802 ble han gift med Eli Christensdatter Ringnes (1780-1854), datter av Christen Eriksen Ringnes (1752-1822) og Eli Nilsdatter Huseby (ca. 1761-1849). De fikk fire barn:

  1. Anders Saxlund, døpt 1. mai 1803, død 7. april 1819.
  2. Christen Saxlund, døpt 24. januar 1805, neste eier av Sakslund, som han overtok ved skjøte 18. januar 1849.
  3. Jens Christian Saxlund, døpt 1. januar 1807, død 16. august 1883 som rentenist i Hamburg.
  4. Even Saxlund, født 10. juni 1811, død 6. august 1902. Han var fogd i Øst-Finnmark, byfogd i Fredrikshald, høyesterettsassessor og stortingsmann. Han var dessuten medlem av riksretten over regjeringa Selmer.

Virke

20. desember 1802, samme år som Saxlund ble gift, overtok han garden Sakslund fra svigerfaren for 7000 riksdaler, og han brukte denne garden i 47 år. Han var en bemidlet mann: Han var en av åtte stangesokninger som bidrog med 100 riksdaler i 1812 til opprettelsen av et universitet i Norge, og ble liknet for 238 spesidaler i sølvskatten 1816. I Stange var det bare Ole Olsen Hverven som ble liknet for en større sum enn Saxlund.

25. februar 1814 var han en av nitten som skrev under på adresse og fullmakt til Christian Frederik fra Stange prestegjeld. Svigerfaren Christen Ringnes ble valgt til valgmann, og møtte på amtsforsamlinga i Hedemarkens amt sammen med amtmann Claus Bendeke. Kort tid etter, i 1815-1816, møtte det første ordentlige Storting, og her ble Saxlund valgt til første suppleant. Han møtte som suppleant alt mellom 11. og 21. juli 1815 da Halvor Hoel ble sendt hjem. I løpet av denne perioden var han også medlem av fire komiteer, deriblant komiteen for «finans-, skatte-, bank- og pengevæsen» og komiteen for «bergverksloven og Kongsberg sølvverk».

Saxlund ble valgt som andre representant i 1818, og senere som tredje representant i 1827, i tillegg til at han var valgt inn til det overordentlige Storting i 1828. Også i disse periodene var han medlem av mange komiteer, blant annet den for «kontrol med bank og pengevæsen» i 1818 og den for en «kjøpstad paa oplandene» i 1827.[1] I tillegg var han medlem av kroningsdeputasjonen til Trondhjem i 1818.

Etter at Stange kommune ble opprettet etter formannskapslovene av 1837, var Saxlund kommunens ordfører i de to første periodene. Også før den tid hadde han gjort seg gjeldende i lokalsamfunnet ved å være ei drivkraft for å kjøpe tilbake Stange allmenning. I den anledning reiste styret i allmenninga ei minnestøtte til ham på Stange kirkegard 11. mars 1903, på femtiårsdagen etter hans bortgang.

Fotnoter

  1. For mer informasjon, se Lindstøl: Biografier L-Ø samt tillæg, side 754.

Litteratur

  • Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet : samt tillæg. D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
  • M. Veflingstad. Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien, bind 1. Stange historielag, 1951. Digital versjonNettbiblioteket. Digital utgave på hedmarkslekt.no.

Kilder

Eksterne lenker