Moldusbråten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Moldusbråten
Moldusbråten (Amund) i Grue Finnskog 1978.jpg
Det nyere våningshuset på Moldusbråten (Amund).
Foto: Rudolf Bråten (1978).
Alt. navn: Amund, Moldusbraaten
Sokn: Grue
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Grue
Gnr.: 111
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass

Moldusbråten (Amund) er en nedlagt husmannsplass under Løvhaugen på Grue Finnskog i Grue kommune. Plassen har fått navn etter den første brukeren her som var Amund Pedersen (1808 – 1876) fra Kakneset i Brandval. I folketellingene fra 1865 til 1891 er Moldusbråten med ulike skrivemåter brukt som navn på plassen. Samme navn er også å finne på kart fra 1940, mens Amund brukes på dagens kart fra Kartverket. Plassen ligger på østsida av Røgden om lag 200 meter fra riksgrensen og ble ryddet på begynnelsen av 1830-tallet. En og samme familie i tre generasjoner har hatt tilhold på Moldusbråten gjennom vel ett hundre år.

Moldusbråten (Amund) i sørøst nær Riksgrensen. Røgden sag og høvleri i nordvest.
Foto: Statens kartverk (1940).

Amund Pedersen var skredder og sønn av Peder Poulsen (1711 – 1837) og Anne Olsdatter (d. 1851). Amund giftet seg 1831 med Kari Danielsdatter (1808 – 1893) fra Moldusen og var eldste barnet til Daniel Henriksen (1786 – 1865) og Karin Henriksdotter Valkoinen (1788 – 1809) fra Arnsjön i Östmark.

Fra et tidligere forhold hadde Amund datteren Inger (1829 – 1858) med Gjertrud Henriksdatter Løvhaugen. Sammen fikk Kari og Amund barna: Anne (1832 – 1891), Jan Peter (1835 – 1838), Kari i 1838, Peter i 1839, Amund 1841, Karen i 1843, Maria i 1845 og Helene i 1848.

Ved folketellingen i 1865 er det to husholdninger på Moldusbråten. I den ene finner vi husmann med jord Amund Pedersen, kona Kari og barna Peter og Hellima (Helene). Husholdningen har 6 kyr, 5 får og 2 geiter og har sådd ½ tønne bygg ½ tønne blandkorn og satt 3 tønner poteter.

Peter giftet seg i 1869 med Elise (Lisa) Pedersdatter fra Skåkberget og emigrerte til Queensland i 1886, mens hjemmeværende datter Helene i 1872 inngikk ekteskap med Hans Eriksen fra Kabberud i Vinger og bosatte seg på Hokåsbroen i Brandval.

Den andre husholdningen ved tellingen i 1865 består av eldste datteren Anne som i 1855 ektet husmann Ole Olsen (1831 –1908) som var sønn av Ole Knutsen Løvberget fra Nuutila og Eli Johansdatter fra Halvortjernsberget. Anne og Ole har ved folketellingen 1865 barna: Ole (Oluf) 10 år, Johannes 8 år, Karen 6 år, Anne 2 år og Emil 1 år. Familien har dette året 2 kyr, 5 får, sådd ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter.

I 1868 døde vesle Emil. Samme året fikk de sønnen Axel, deretter Karelius i 1869, Edvard i 1871, Marthea i 1873 og Maren i 1875.

Ved folketellingen i 1875 er det fortsatt folksomt på Moldusbråten med i alt femten beboere i to husholdninger. Som tidligere finner vi Anne Amudsdatter og Ole Olsen i den ene. Ole er nå ”Skogsarbeider og Husmand med Jord”. Sønnene Ole (Oluf) og Johannes er ”Skogsarbeidere Hjælper foreldrene”. De andre gjenlevende barna med unntak av Karen som utvandret til Amerika bor fortsatt hjemme på Moldusbråten.

Den minste husholdningen består av ”gamlefolket” Kari og Amund, han som ”Føderaadsmand og delvis Fattigund[erstøttet]”. Datteren Maria nå 30 år bor også her sammen med sine to barn, fem år gamle August Eriksen og nyfødte Emma Eriksdatter som ”forsørges delvis af Faderen”. Augusts far er Erik Arnesen By mens Emmas far er Erik Johnsen Løvberget.

På Moldusbråten kan de i 1875 fø en hest, fem kyr og seks sauer, og de har sådd ½ tønne havre og bygg og satt fire tønner poteter.

I følge Rudolf Bråten snakket alle bosatte på Moldusbråten i årene 1865 til 1875 helst kvensk (finsk). Dette kan også være grunnen til at Hellima ble oppgitt som Helenes navn i FT 1865. Helenes sønnesønn Per Odmund Broen født 1909 fra Kongsvinger har fortalt at han i barndommen lærte ”Fader vår” på finsk av sin farmor.

I 1876 døde Amund Pedersen, og ved folketellingen i 1891 er Ole Olsen ”Familiens overhode”. Sammen med han og hustruen Anne Amundsdatter bor bare de to yngste og ugifte døtrene Marthe og Maren. Sønnen Ole (Oluf) har stiftet familie som også har tilhold her. Han hadde i 1881 giftet seg med Maria Johansdatter Borg født 1858 fra Röjdåfors i Sverige, og de har nå barna Ments Oliver født i 1879, Emma i 1881, Alma i 1884 og Aksel i 1886. På plassen bor også fire år game svenskfødte Karl Ludvig Johanessen som ”Barn til Opfostring”.

I følge Grueboka døde Anne Amundsdatter i 1891, 59 år gammel. Samme året døde døtrene Marthe og Maren henholdsvis 18 og 16 år gamle, sistnevnte av tæring. Sønnen Edvard døde året etter 21 år gammel.

Ekteparet Ole (Oluf) og Maria fikk etter FT 1891 barna Edvard (1892 – 1897) oppkalt etter sin avdøde onkel, videre Karl i 1895, Hanna i 1897 og Olaf i 1899. Barnas farmor Kari Danielsdatter døde i 1893.

Før år folketelling 1900 har Ole (Oluf) overtatt på Moldusbråten og er nå titulert ”Husmand m. J. Tømmehugger”. Faren Ole Olsen er føderådsmann og fem av barna bor fortsatt sammen med foreldrene på plassen. Datteren Alma som nå er 16 år har ansvar for ”Kreaturstell”.

Ole (Oluf) er fortsatt husmann her ved folketellingen i 1910. I tillegg er han sysselsatt som skogsarbeider slik som sønnene Aksel og Karl som nå er femten år gamle. Ved folketellingen i 1920 har beboerne tatt Moldusen som familienavn, og Ole Olsen Moldusen er nå ”Forpakter av jord”. Aksel, Karl og Olaf er alle tre skogsarbeidere, men i tillegg er Aksel nå sagmester og Karl sagarbeider på Røgden sag og høvleri.

Ole (Oluf) Olsen Moldusen døde i 1937 og Maria Johansdatter Moldusen i 1941.

På 1950- tallet ble Moldusbråten lagt ned. De siste som bodde her skal ha vært Fredrik Olastuen fra Gravberget, ektefellen Eva fra Hønefoss og barna Finn Anders født 1949 og Marit Helen i 1950. Etter dette ble Moldusbråten utleid som fritidsbolig i noen år.

Jeg besøkte stedet sommeren 1978. Stua er ombygd til noe hytteliknende. Et hus av nyere tid, ellers ingen andre hus. Av låven er bare steintrappa igjen. Støpt grunnmur og gulv sto igjen etter fjøset, hvor det var lagret bord av forskjellig størrelse, gjeitdoning og andre ting. Fjøset hadde brent ned. Det hadde vært stort jordbruk etter utsåingen å dømme.
– Rudolf Bråten i boka Brandval Finnskog bosetting

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.2223° N 12.06219° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Moldusbråten&oldid=2504085»