Gjøvik gård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nedre Gjøvik gård»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gjøvik gård
Gjøvik gård 2006.jpg
Foto: Mahlum (2006).
Alt. navn: Nedre Gjøvik, Ner-Gjøvik
Sted: Gjøvik sentrum
Fylke: Oppland
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 61
Bnr: 1

Gjøvik gård, tidligere kalt Nedre Gjøvik og Ner-Gjøvik, er en tidligere gård i Gjøvik kommune (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen Gjøvik, og deler av Sørbyen er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med Mjøsmuseet. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for Gjøvikmarken, siden 1962. Både bygningene og parken ble fredet i 2008 ut fra ønsket om å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstida i Norge.

Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter

Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432.

Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra Øvre Gjøvik og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til Hunnselva og Mjøsa. Forpakter på Biri Glassverk, Caspar Kauffeldt, kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte Gjøvigs Glasværk, Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården Hunn på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig empirestil stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg g. Lysgaard og tre barn flyttet inn. Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.

Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter Augusta. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. Generalkrigskommissær Alf Mjøen overtok gården i 1894.

Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Etter hvert ble det mange utleieenheter også, så på Gjøvik gård har det bodd mange mennesker gjennom tida.

En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og Gjøvikhallen i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv Jørgine Fjeldstad i Nordlia at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»

Alf Mjøen var stortingsmann for Arbeiderdemokratene først på 1900-tallet. Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet «Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen». Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.

Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst

Gjøvik gård mellom 1885-1890. Ukjent kunstner.
Foto: Mjøsmuseet
Dåpen til Sonja Mjøen i 1899 i «blomsterhaven» på Gjøvik gård hos bestemor Augusta og bestefar Niels Hansen.
Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseets fotoarkiv
Foto fra 1940-åra som viser en ung sembrafuruallé og møllerstua til høgre.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto fra 1940-åra som viser mølledam med foss og sembrafuruallé. Hovedbygningen i bakgrunnen.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken blant annet fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo Anders LysgaardBiri.

Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, Sonja Mjøen, i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren Anders Nordstrøm, som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret.

Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken rundt 1920. Mjøen videreutviklet vannarrangement i parken med et prydanlegg med øyer og broer i typisk romantisk landskapsstil i tida 1894 - 1904. Storparten av dette er borte i dag, men deler er bevart og utgjør et verdifullt innslag i parken. Svært karakteristisk er også alléen av sembrafuru fra Strandgata. Den ble plantet på begynnelsen av 1900-tallet og sammen med andre store, gamle trær, utgjør disse trærne hovedstrukturen i parken. Det blir fortalt at gartner Einar S. Elfstedt plantet deler av allèen i 1915. Steingjerdene ut mot bygatene ble anlagt av Mjøen på 1920-tallet og er restaurert i årene 2014 - 2019. Disse hageelementene sammen med det seksarmede solbedet på tunet viser en nyere formal stil. Alf Mjøen var stolt av at han hadde bidratt "til byens forskjønnelse" som han sa selv i et intervju i forbindelse med hans 60-årsdag i avisa Velgeren i 1929.

Alf Mjøen skriver om parken til broren Reidar 4. juni 1942: 

«... Parken er fuld av Fugle, som hver synger sine enkle men velklingende Strofer, de er oppe hver evige Morgen for å hilse på Solen i Døgnets skjønneste Time. Jeg er sikker på at de kjenner mig alle sammen, for det er næsten ingen som vandrer i Parken utenom mig. Mine små Naturfosser risler så det er en Lyst.

   Akk skjønne Liv, skjønne Jord, hvorfor skal vi måtte forlate dig.

             Alf»

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Videre lesing

  • Korshavn, Jan Håvar: Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843, Gjøvik historielag 1994. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Norland, Lissie: Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. Digital utgave.