Nurven Bredangen (1924–1974)

Nurven Bredangen og Toralv Maurstad på settet til Mysteriet Tilla i 1963. (Ukjent)

Nurven Bredangen, Ingvald A. Bredangen (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i Norsk Film A/S i nesten 20 år. Arne Skouen kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."

Barndom og utdanning

Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til Hurum som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos Sætre Frisørsalong på Sætre. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved Oslo Fag- og Forskole.

Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under Åke Stenberg i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955 for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.

"Nurven"

I film er han kreditert som Ingvald Bredangen, Ingwall Bredangen, og fra 1959 også Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst, og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.

Film- og teatersminkør

I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter Vera Hall. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til Det norske teatret. Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England. Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets miss Norge, Rigmor Trengereid, klar for den europeiske finalen. I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er Casper Wredes En dag i Ivan Denisovitsj' liv fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene". Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som Arne Skouens Ann Margritt i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."

Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen Bobbys krig hadde han også ansvar for kostymene.

Han døde i 1974, bare 50 år gammel, og ble begravd i Oslo. I en nekrolog i Dagbladet skrev Arne Skouen at han sjelden snakka "om seg selv. For mange var han et mysterium, en eksentrisk mann. Det var ikke mer mystisk enn at han var født til en ensomhet bare få ble innvidd i. Her kunne vennene gjøre lite for å hjelpe ham, fordi ensomheten var både venn og fiende."

Kilder og litteratur

• Ingvald Bredangen i Historisk befolkningsregister
• Nekrolog i Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.09.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nesten ingen norsk film uten buskerudmannen Bredangen.
• Nekrolog av Arne Skouen. Rushprint. Oslo. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Lenker

• Nurven Bredangen på Imdb.