Nyborg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nyborg er brukt som gårds- og stedsnavn en rekke steder i Norge. Som mange andre gårdsnavn er det også tatt i bruk som slektsnavn.

Navneforklaring

Olaf Rygh nevner i Norske Gaardnavne tretten bruk med dette navnet. Det er mange flere, for Nyborg har vært brukt som navn på mange husmannsplasser og eneboliger også. Rygh har ingen spesiell forklaring, men under Nyborg på Norderhov sier han at det er et «overmaade hyppigt Navn af nyere Oprindelse.».[1] Andre steder lar han være å kommentere det, eller han bare skriver at det er av nyere dato.

Nyborg er kjent som stedsnavn også andre steder, og det er mulig at noen av de norske tilfellene er inspirert av byen Nyborg på Fyn i Danmark, som en i periode i middelalderen var kongens residensby og dermed rikets hovedstad. Den danske byen fikk sitt navn fordi man på et tidspunkt bygde en ny borg der. Tilsvarende finner man også i andre land og på andre språk, for eksempel det engelske Newcastle som er navn på flere byer på de britiske øyer. I Norge finner man ingen slik kobling til en ny borg, og det ser ut til at navnet stort sett har blitt tatt i bruk rett og slett fordi noen likte det og trengte et høvelig navn på et nytt sted.

Navnet har også blitt tatt med fra andre steder. Et tilfelle der vi vet at det er dette som har skjedd er Nyborg i Heradsbygd i Elverum kommune, som ble rydda av Sverre Nyborg og Anna Nyborg i 1943. Sverre Nyborg hadde da med seg navnet fra plassen Nyborg i Romedal, der han var født og oppvokst.[2]

Utbredelse

Lenger ned på denne sida finner man en samling lenker til steder kalt Nyborg. Den inneholder både eksisterende steder og tidligere bruk. Det kan være interessant å se på tilstanden på et gitt tidspunkt, og det er trolig i matrikkelutkastet av 1950 at vi finner den største utbredelsen. Der mangler enkelte eneboliger av nyere dato, men en betydelig andel av plassene og småbruka som fantes da har siden blitt nedlagt. Det var i 1950 hele 702 bruk eller eneboliger som het Nyborg.

Fordeler vi forekomstene i 1950 på fylker får vi følgende resultat:

Fylke Antall
Østfold 23
Akershus 50
Hedmark 66
Oppland 49
Buskerud 27
Vestfold 25
Telemark 5
Aust-Agder 9
Vest-Agder 18
Rogaland 61
Hordaland 130
Sogn og Fjordane 67
Sør-Trøndelag 9
Nord-Trøndelag 29
Nordland 80
Troms 54

Finnmark er ikke med i matrikkelutkastet, så vi har ikke en tilsvarende oversikt der.

Ser vi på tallene er det klart at dette har vært et populært bruksnavn eller plassnavn over hele landet, men at det er noen tyngdepunkter. Hordaland er det fylket som har flest bruk, og vi kan gjette på at dette henger sammen med at Nyborg også er navnet på et område i Bergen, og at det kan dreie seg om oppkalling derfra. I Hedmark og Oppland ser det ut til at navnet ble populært som plassnavn, og at man har latt seg inspirere av hverandre.

En ting som er tydelig i matrikkelutkastet er at det er svært få matrikkelgårder som heter Nyborg, det er først og fremst mindre bruk og plasser som fikk dette navnet. Årsaken til det er gitt i avsnitt om navneforklaring over; det dreier seg om et nyere navn som dermed i liten grad er brukt på matrikkelgårder. Det er oppført fire matrikkelgårder med navnet fire i matrikkelutkastet av 1950:

Steder

Virksomheter og institusjoner

Personer

Norsk etternamnleksikon forteller at det i 2000 var 1465 personer som hadde Nyborg som slektsnavn. Størst utbredelse var det i Akershus (233) og Hedmark (193). Navnet knyttes til nyere gardsnavn, blant annet i Elverum.

I dette avsnittet nevnes primært personer som det finnes artikler om på Lokalhistoriewiki.

Gater og veger med Nyborg i navnet

Referanser

  1. ↑ Norske Gaardnavne B.5 s. 30.
  2. ↑ Jf. Nyborg i Romedal og Stener 1988: 265.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nyborg&oldid=2111550»