Nystellet (under Steinsbøl)
| Nystellet | |
|---|---|
| |
| Nystellet på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Nybråten, Søndre Delbekk |
| Først nevnt: | 1865 (som Delbekk) |
| Utskilt: | 1879 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 130/7 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Nystellet var en tidligere husmannsplass under garden Steinsbøl på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.
Plassen lå rett sør for Villmyra og noe sørøst for plassen Gottenborg og 1 km vest for Brøderudvegen. Ryddet ble ryddet rundt 1860.
Opprinnelig ble plassen omtalt som Delbekk, et navn som ble benyttet ved folketellingen i 1865. Plassen ble fraflyttet etter kort tid og overtatt av nye folk, og da fikk den navnet Nystellet siden den nye husmannen kom fra Villmyrsholen litt lenger nord. Dette var den sørligste av Delbekk-plassene som var bebodd ved tellingen 1865. Navnet er etter delebekken for den gamle bygdegrensen, og på Vinger-sida lå husmannsplassen Delerud.
Lars Larsen var en annen husmann med jord på Delbekk i 1865. Han var 40 år og født på plassen Vestre Løvberget. Kona Olea Eriksdatter var 44 år og fra Brøderud. De hadde barna: Ole 15 år, Johan 12 år, Laurits 9 år, Edvard 6 år og Olivia 1 år. I 1865 sådde Lars 1/4 tønne havre og satte 1 tn. poteter, men hadde ingen husdyr.
Tre av sønnene dro til Amerika. Edvard reiste i 1883 til Mayville i staten New York, Laurits i 1886 til Minneapolis, og Johan i 1891 til Hatton D.t. i Canada.
Ole Larsen, født 1829 i Vinger, flyttet fra Villmyrsholen rundt 1870 og ryddet det som ble hetende Nybråten, og som ble selveierbruk. Her finner vi han og kona Anne Nilsdatter, født 1827, og barna Ludvig født 1855, Andreas 1858, Lina 1864 og Minda født 1867, ved tellingen 1875. Plassen har da 1 ku og sådde 1/2 tønne havre og 2 tn. poteter.
I 1883 reiser sønnen Andreas til New York. I 1891 er Ole og Anne på plassen sammen med Andreas som var på besøk og Nora født 1861. Dette året benyttet familien Kap som etternavn.
Ole Kap oppgis å være gardbruker og selveier her ved tellingen 1900. Han bor da sammen med kona Anne og datteren Lina, og familien har tatt etternavnet Kap. Ole Kap er nå selveier, og han og Anne bor sammen med datteren Lina Kap, født 1867. I 1903 reiser søstrene Nora O. Kap og Lina O. Kap til New York i USA.
Som skogteig ble denne eiendommen utskilt alt i 1879. Martin Hauger fikk skjøte i 1938 og står også som eier i 1950.
| 7 | Skogteig nr. 3 | 0 mark 07 øre | Martin Hauger |
Se også[rediger][rediger]
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger][rediger]
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.