Odd Fellow-bygningen
Odd Fellow-bygningen | |
---|---|
Bygningen sett mot vest, Foto: Chris Nyborg (2013).
| |
Bygningsdata | |
Byggeår: | 1933-1934 |
Første eier: | Odd Fellow Ordenen |
Arkitekt: | Gudolf Blakstad Herman Munthe-Kaas |
Byggmester: | Ingeniør F. Selmer A/S |
Materiale: | Betong |
Teknikk: | Peler til fjell |
Formål: | Kontorer, butikker, restauranter, kinoer |
Adresse: | Stortingsgata 28 |
Postnummer: | 0161 |
By: | Oslo |
Gnr.: | 209 |
Bnr: | 360 |
Odd Fellow-bygningen ble oppført i 1933-1934 på den tidligere Bestefarstomten i Stortingsgaten 28 i Oslo. Arktekter er Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Bygningen ble tildelt Sundts premie i 1934.
Prosessen før bygging
Bygningen er oppført av Odd Fellow Ordenen, etter at denne kjøpte tomta etter en budrunde av Oslo kommune i 1931. Kommunen hadde kjøpt opp/ekspropriert det meste av tomtene i området som følge av saneringen og omreguleringen av Pipervika.
Tomta omfattet også tidligere Stortingsgata nr 30, denne adressen ble flyttet til tomta som ble ledig på den andre siden av Munkedamsveien da bebyggelsen mellom denne og Ruseløkkveien ble revet, og den tidligere Ringsgangen 3 hvor Kristiania Bad hadde ligget siden 1883 og ble revet i 1931.
Arkitektene ble valgt etter en arkitektkonkurranse med leveringsfrist 25. mars 1931, og blant kravene var at bygningen skulle være på åtte etasjer, og inneholde blant annet kino, butikker, restauranter, kontorer og kammermusikksal. Byggestart ble forsinket etter protester fra arkitektene Leif Torp og Niels Torp som mente vinnerutkastet var plagiat. Torp & Torp står bak bygningen på nabotomta, nr. 30.
Byggeprosessen
Entreprenøren Ingeniør F. Selmer A/S brukte rundt et år på å reise bygningen med 120 mann på døgnskift. Grunnarbeidene startet 1. november 1932, med å fjerne 14 000 m³ med jord og stein og kjøre dette bort. Deretter ble det slått peler ned til fast fjell, en dybde som varierte på mellom fem og 34 meter under gatepplan. Det ble brukt en ny teknikk, med hule stålpeler som ble omspunnet med netting og sprøytet med sementkanon. Det ene hjørnet av bygningen står på fast fjell.
Tidlig i mars 1933 begynte arbeidet med selve bygningskroppen. Entreprenøren reiste et 65 meter høyt heisetårn for betong, kalt «Bestefars Eiffeltårn» på folkemunne. Fra dette tårnet ble betongen ført ut til støpeplassene.
Bygningen har 400 kilometer med jernstenger og strømledninger ble på rundt 80 kilometer. Kablingen ble lagt i rør som ble støpt inn i betongen etter hvert som bygget ble reist.
Første leietaker kunne flytte inn allerede 15. desember 1933, dette var Den norske turistforening.
Bygningen
Bygningen er oppført i typisk funksjonalisme og har fasade mot både Olav Vs gate og Stortingsgata med den storslagne hovedinngangen og marmorhallen som strekker seg opp trappeløpet opp til andre etasje.
Den har et samlet bruttoareal er på 19 000 m²
Bygningen fikk to kino/teatersaler:
- Saga kino med 1500 sitteplasser med inngang fra Olav Vs gate og som ble leid ut til kommunen fra starten av.
- Scala med inngang gjennom bygningen hovedinngang mot Stortingsgata og beliggende i andre etasje. Her var det revyteater fra 1934 til 1937, deretter leid av Oslo kinematografer fram til leiekontrakten gikk ut i 1971. Salen ble deretter en periode leid av Statens teaterskole før salen og publikumsområdene ble ombygget til kontorer og Odd Fellow Ordenens museum. Senere er de tidligere kino/teaterlokalene delt horisontalt til kontorer og ordenslokaler.
Bygningen har siden start også huset en rekke serveringssteder, allerede fra åpningen ble restaurant Kaba etablert av ordenen i lokalene i første etasje mot dagens Olav Vs gate, fra 1964 ble denne drevet av den private restaurandøren Reidar Søtorp fram til 1971. Restaurant Kaba hadde utendørsservering på terrassen foran hovedinngangen. Lokalene er senere ombygget til dagens aktører.
Statens landbruksforvaltning (Oslo-kontoret til Statens kornforretning) og Tannum Møbler har vært leietakere siden 1934, men førstnevnte flyttet i september 2022 til nye lokaler på Helsfyr.
Krigen
Det tyske Reichskommissariat rekvirerte bygningen 12. mai 1941. I NRKs tidligere kontorer ble det installert et stort sentralbord med direkte forbindelse blant annet til alle tyske kontorer, tjenestesteder og forlegninger. I bygningen hadde Reichskommissariat sin viktigste radiosambandsstasjon ved siden av Madserud-stasjonen. Her var det også kontorer for «Höhere SS- und Polizeiführer Nachrichtenstelle». I sjette etasje hadde Reichskommisariat bibliotek.
Restaurant Kaba ble brukt som kantine og offisersmesse, og bygningen ble kalt «Kabahaus». Bygningen hadde også et snekkerverksted og lokaler for Kriegsmarines intendantur. Under trappen ved hovedinngangspartiet ble det laget en stor bunker kamuflert som tilfluktsrom, men det er ikke kjent hvilken funksjon denne bunkeren hadde.
Huseierens vaktmester fra før rekvireringen av bygningen var tidlig ute om morgenen 8. mai 1945 med å sikre å få levert tilbake nøkkelen til taket og fikk som en av byens første bygninger fikk firet det tyske hakekorsflagget og igjen heist det norske. Etter frigjøringen fikk de amerikanske og britiske ambassadene lokaler i bygningen, førstnevnte til Villa Otium igjen kunne tas i bruk. Restauranten ble overtatt av den britiske marine, og åpnet som Fleet Club 18. juni. Fra samme dag var Scala kino i gang som militærkino. Fleet Club stengte 15. oktober.
Vern
Bygningen er kommunalt listeført for bevaring. Bygningen blir karakterisert som å være «en fremtredende representant for funksjonalistisk arkitektur i Norge og har en viktig posisjon i bybildet i det den vender mot Olav Vs gate, Stortingsgata og Munkedamsveien. Gården er del av det funksjonalistiske byplangrepet for Vika, et resultat av Rådhusutbyggingen.»
Bilder
Kinoene
- Saga kino: Publikumsfoajéen, trappen til underetasjen går ned til venstre. Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
- Saga kino: Salen fotografert fra scenen.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1957).
- Scala kino: Fra publikumsfoajéen.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
- Scala kino: Salen med lerretet.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
Losjens lokaler
- Koldtbord dekket i bakgrunnen i Odd Fellow Ordenens lokaler.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1950).
- Rebeccalosjens jubileumsfest i losjelokalene.Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1951).
- Møterom.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1951).
- Fra en av salene.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1951).
Serveringssteder
- Restaurant Kabas lokaler inne mot dagens Olav Vs gate.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
- Restaurant Kabas lokaler, her hjørnet mot Nationaltheatret.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
- Restaurant Kabas uteservering på terrassen ved hovedinngangen mot Stortingsgata som går til venstre. Nationaltheatret kan skimtes midt på bildet, under baldakinen.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1965).
Butikker
- Fra lokalene til Tannum Møbler som startet sin virksomhet da gården åpnet i 1934.Foto: Atelier E. Rude/Oslo Museum (1959).
- Fra lokalene til Norway Designs.Foto: Atelier E. Rude/Oslo Museum (1959).
- Fra lokalene til Norway Designs.Foto: Atelier E. Rude/Oslo Museum (1962).
- Fra lokalene til Tørrkopi.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1954).
Kilder
- Historien på A/S Stortingsgaten 28's nettsider
- Stortingsgaten 28 på Odd Fellows nettsider
- Odd Fellow-bygningen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no