Olav Johan Rødseth (1919–1996)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Olav Johan Rødseth (født 20. mai 1919 i Ålvik i Kvam i Hardanger, død 29. januar 1996 i Oslo) var soldat i tyske Luftwaffe under andre verdenskrig, men endte opp med å kjempe mot tyske styrker i krigens sluttfase som soldat i den franske Fremmedlegionen.

Rødseth var utdannet elektrisk sveiser og arbeidet som dette i hjembygda.

Første del av krigen

Rødseth meldte seg som frivillig i Vinterkrigen, men rakk ikke fram til Finland før kapitulasjonen. Han meldte seg til tjeneste i den norske hæren etter det tyske overfallet og var med under kampene i Sør-Norge 1940 i hærens 4. divisjon.

Han vendte tilbake til sin jobb som sveiser, men ble frosset ut av arbeidskameratene da familien hans var tyskvennlig som hadde tyskere på besøk i hjemmet.

Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og han ble etter hvert befal i Arbeidstjenesten. Ved et tilfelle var han veiviser ved en tysk razzia mot kommunister i hjembygda hans, mens han var hjemme på permisjon.

Tysk soldat

Mens han var på et kurs i Tyskland, traff han en tysk jente som han forlovet seg med. Noe senere meldte han seg til tjeneste for Luftwaffe i håp om å få flyverutdanning, og han kom på Luftwaffes rekruttskole i Württemberg i Tyskland i 1944. Rødseths eldre bror var frontkjemper som panserskytter i Waffen-SS på østfronten. Etter et par måneders opplæring i infanteritjeneste, våpen, antitankkrigføring og angrep med maskingevær, ble han satt inn som vanlig soldat, og ingen flyverutdanning. Men Rødseth ble forfremmet til korporal og hans avdeling ble satt til vakttjeneste.

Så sent i krigen var det tydelig hvilken vei det ville gå, og mangelen på soldater gjorde at også Rødseths avdeling i september 1944 ble forflyttet til Alsace og satt i infanteritjeneste som taktisk reserve på vestfronten. Rødseth ville ikke være på den tapende siden. Han deserterte derfor 16. oktober 1944 etter å ha sett at krigslykken hadde snudd, og slo seg sammen med andre desertører, for å komme over til Sveits. 20. oktober løp han over den 200 meter brede grensegate mens en tysk patrulje skjøt noen slengskudd etter ham. Han ble internert i Sveits, men Rødseth hadde planer om å komme seg til Storbritannia via Frankrike, for å slutte seg til de norske styrkene.

I Paris meldte han seg for den norske militærattachéen, oberstløytnant Ebbesen, og gjorde forfallende arbeid på ambassaden i påvente av tillatelse til å reise til England. Det tok sin tid, og i februar 1945 meldte han etter rådføring med Ebbesen, til Fremmedlegionen.

Fremmedlegionen

Her havnet han i en motorisert eskadron i den 13. halvbrigade (13 DBLE – 13 e Demi-Brigade de Légion Étrangère) som hadde vært med i slaget om Narvik, og var nå en del av 1. franske armé. Etter tre ukers opplæring i Becason, ble han satt inn i de harde sluttkampene i Alsace. 10. mars 1945 var han tilbake i Paris for å hente nye amerikanske kjøretøyer til avdelingen, og ved hjelp av det nye utstyret brøt de igjennom de tyske linjene og rykket inn i Tyskland over Rhinen. Han deltok i erobringen av Kehl og kampene om Rastatt og Karlsruhe, og deretter Speyer.

8. mai deltok avdelingen hans i seiersparaden i Saverne og 15. mai i Strasbourg. Utover sommeren ble det bestemt at legionen skulle reorganiseres og sendes tilbake til Afrika. Rødseth mente da han hadde gjort opp for sin tidligere tyske tjeneste, og deserterte igjen.

Han dro da til sin forlovede i Tyskland og han giftet seg i november 1945 med Aloisia Rosa Rødseth (1923–2002). Han hadde deretter ulike arbeider i Tyskland, før han i 1948 søkte om å få komme tilbake til Norge.

Tilbake til Norge

Han ble ilagt bot på 500 kroner og seks måneders betinget fengsel for å ha vært i tysk tjeneste. Det ble sett på som formildende at han kjempet mot tyskerne i krigens sluttfase i Fremmedlegionen. Senere fikk også hans kone innreisetillatelse til Norge.

Rødseth døde i Oslo i 1996, og er gravlagt på Østre gravlund sammen med sin kone.

Kilder og litteratur