Ole F. Harbek
Ole Fingalf Harbek (født Ole Fingalf Hansen 26. juli 1887 i Larvik, død 1. mars 1974) var jurist. Han var en landskjent jurist, ikke så meget som praktiserende, men som lovmaker. Innen det overhodet fantes en friluftslov i Norge var han initiativtaker til førkrigsloven om kommunal ekspropriasjonsrett av strender. Som vestfolding så Harbek utviklingen og var framsynt.
Ole Fingalf Hansen fikk navneendring til Harbek ved bevilling i 1918.
Familie og bosteder
Foreldrene var skipsfører Daniel Hansen (1851–1910) og Otilie, f. Olsen (1856–1954). Faren var født i Gjerpen, mens moren var født i Tjølling. Ifølge folketellingen 1891 bodde familien i Torstrand torg 4 på Torstrand. Ifølge folketellingen 1900 bodde den i Eidgata 10 på Langestrand.
Ole Fingalf Hansen giftet seg i Tønsberg domkirke 4. september 1915 med Astrid Bühring (1894–1988). Hun var født i Tønsberg. De fikk tre sønner og én datter.
Liv
Harbek avslørte i et intervju med Eva Aaserud, som sto på trykk i Østlands-Postens utgave av 26. juli 1972 at dersom han ikke vært nærsynt, ville hans yrkeskarriere ha vært på sjøen. Som sønn av en seilskuteskipper var det rimelig at sjøen virket forlokkende i barneårene og de tidlige ungdomsårene.
Harbek var den første formann for Larvik Gymnasiesamfunn, som ble grunnlagt 20. desember 1904. Han avla examen artium i 1906 og juridisk embetseksamen i 1911. Harbek var fullmektig hos sin kommende svigerfar, overrettssakfører Ludvig Andreas Bühring, i Tønsberg 1912–1914 og 1915–1917. Han var dels advokatfullmektig og dommerfullmektig i Oslo skifterett i 1914–1915.
Harbek ble 1. september 1917 sekretær i Justisdepartementet, der han arbeidet i Politikontoret til 1925 og ett år også som sjef for Centralpasskontoret. Han avanserte i 1925 til byråsjef i Lovavdelingen. Stillingen som byråsjef skjerpet hans interesse for det å lage og formulere lover. I 1921 oppholdt han seg fire måneder i Tyskland og Storbritannia for å studere statsforvaltning. Harbek var sorenskriver i Nedre Romerike sorenskriverembete 1936–1950 og i Horten sorenskriverembete 1950–1957.
Han hadde en sterk stilling blant sine dommerkolleger, noe som framgår av at han var formann i Den norske Dommerforening 1945–1949 og ble valgt til æresmedlem av foreningen i 1961.
Harbek var medlem av det upolitiske Administrasjonsrådet 15. april–25. september 1940 med ansvar for Justis- og politidepartementet. Han var også tiltenkt en plass i det påtenkte riksrådet under Riksrådsforhandlingene i 1940. Tyskerne ville ikke godta at Harbek skulle ha en plass i riksrådet, og forhandlingene brøt sammen.[1]
Han hadde en rekke offentlige oppdrag. Harbek var formann for Straffelovrådet (Det sakkyndige råd for strafferettslige spørsmål) 1949–1965 og 1957–1969 medlem av Straffeprosesslovkomiteen, hvis utkast ligger til grunn for den nåværende lov om rettergangsmåten i straffesaker av 1981. Harbek har skrevet kommentarer til Sportelloven, Tinglysningsloven (sammen med Erik Solem) og Hotelloven. Han var – sammen med Per Augdahl og Carl Platou – medutgiver av boka Forfatning og forvaltning (1929).
Utmerkelser
Harbek ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1963. Han ble også utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärne-Orden.
Referanser
- ↑ Bomann-Larsen 2013, s. 326–332
Litteratur
- Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 : [Innstilling I-V] : Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940 [...]. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bomann-Larsen, Tor: Haakon & Maud : Svaret. Utg. Cappelen. Oslo. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1906. Utg. Grøndahl. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ole F. Harbek i Historisk befolkningsregister.