Operasjon muskedunder
Operasjon muskedunder (engelsk: Operation Musketoon) var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot Glomfjord kraftverk under andre verdenskrig. Sabotasjen skjedde natten mellom 20. til 21. september 1942. Aksjonen er også omtalt som Glomfjord-raidet eller Glomfjord-aksjonen.
Bakgrunn
For de tyske okkupasjonsmyndighetene var det viktig å kunne utnytte de norske naturressursene i sin rustningsindustri. De startet arbeidet med å utvide produksjonskapasiteten til Glomfjord kraftverk fra 1920 med tre nye aggregater. Kraftverket skulle levere kraft til aluminiumsproduksjon i Haugvik aluminiumsverk til bruk i den tyske flyproduksjonen.
Fabrikken var på dette tidspunktet lagt under tyske Nordische Aluminiumgesellschaft. De tyske okkupantene planla å utbygge kraftverket videre for å i sin tur å kunne utvide aluminiumsfabrikken og øke produksjonen.
Mål
Hensikten med operasjonen var å stanse kraftforsyningen til og dermed den krigsviktige produksjonen på Haugvik.
Deltakere
Gruppen kom fra enheten No. 2. Commando som hadde blitt satt sammen av frivillige som kom fra tilsammen 41 militære enheter.
12 kommandosoldater fra No. 2. Commando, under ledelse av den canadiske kapteinen Graeme Black, besto for øvrig av ni briter, inklusive kaptein Joseph Houghton som var nestkommanderende og tidligere hadde arbeidet en periode ved Sauda smelteverk og to nordmenn fra Kompani Linge, sersjant Erling Magnus Djupdræt født i Våler i Solør, oppvokst i Fana, og korporal Sverre Granlund fra Sauherad, bosatt i Bodø.
Den norske deltakelsen var viktig, ikke bare på grunn av lokalkunnskap, men også språklig. Det var de to norske deltakerne som fikk evakuert de norske sivile arbeidstakerne på kraftverket ut fra stasjonen før sprengningen.
| Grad | Navn | Født | Fødested | Regiment | Etter aksjonen | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kaptein | Greame Black | 1909-05-09 | Dresden, Ontario | South Lancashire | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Kaptein | Joseph Houghton | 1911-01-13 | Bromsborough | Queens Own Cameron Highlanders | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Sersjantmajor | Miller Smith | 1915-11-02 | Middlesborough | Coldstream Guards | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Sersjant | William Chudley | 1922-05-10 | Exeter | Royal Artillery | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Sersjant | Richard O'Brien | Royal Birkshire Regiment | Flyktet til Sverige | Overlevde krigen, arbeidet i byggebransjen | ||
| Sersjant | Erling Magnus Djupdræt | 1920-02-16 | Våler | Kompani Linge | Dødelig såret | Døde av bajonettskader på Bodø sykehus |
| Korporal | Sverre Granlund | 1918-11-09 | Sauherad | Kompani Linge | Flyktet til Sverige | Falt da ubåten «Uredd» ble senket av sjømine |
| Korporal | John Fairclough | Grenadier Guards | Flyktet til Sverige | Overlevde krigen, arbeidet i byggebransjen, døde i 2000 | ||
| Menig | Fred Trigg | 1919-00-00 | London | Royal Sussex Regiment | Flyktet til Sverige | Falt under kampene i Italia 16. februar 1944 |
| Menig | Reginal Makeham | 1914-01-28 | Ipswich | Gordon Highlanders | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Menig | Cyril Abram | 1922-08-20 | London | Rifle Brigade | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
| Menig | Eric Curtis | 1921-10-24 | London | Queens Own Royal West Kent | Tatt til fange | Henrettet 23. oktober 1942 i Sachsenhausen |
Aksjonen
Gruppen ble fraktet fra Skottland og landsatt på nordsiden av Bjærangfjorden fra den franske ubåten «Junon». En årsak til at nettopp denne ubåten ble benyttet var at den hadde en silhuett som minnet om tyske ubåter. Opprinnelig var det tanken at de skulle landsettes like nord for Ørnes, nord for Glomfjorden, men planene ble underveis endret til Bjærangfjorden da dette både var nærmere målet og mindre sjanse for å bli observert, samt at de nå hadde med lokalkunnskapen til de to norske soldatene.
Problemet var imidlertid at de mangelt gode sjøkart over dette området med dybdevisninger, slik at de natten til 16. september gikk over i gummibåten et stykke ut i fjorden og padlet inn til land ved fjordbunnen, hvor båten ble grav den i sanden.
Den første delen av ruta videre var gjennom den flate Bjerangsdalen inn mot oppstigningen over fjellet og noen av de nordvestlige brearmene til Svartisen mot Fykanvatnet. Deler av denne ruta var komplisert å forsere, glatt, dårlig feste og tik dels mye løs stein. Det siste var særlig et problem da de var innenfor synsfeltet fra arbeidsbrakkene ved Fykanvatnet, da et stort eller lite steinras villa ha avslørt dem. Denne turen tok et par dager førde slo leir i et skjulested i fjellene over området og studerte målet.
Resultat
Turbinrørene, rørgatene og to av aggregatene ble sprengt i fire kraftige eksplosjoner. Rørgaten ble sprengt rundt 15 minutter senere, slik at gruppen i stasjonen skulle komme seg unna før vannmassene fra de sprengte rørene kom fossende nedover. Vannet tok med seg stein, grus og trær ned til stasjonsbygningen, og fylte opp langs vegget helt opp til tredje etasje. mens vannet fosset videre gjennom bygningen og fylte maskinsalen og det gamle provisoriske kraftverket fra 1914 ble helt oversvømmet. Dette mørkla til slutt kraftverket. Aluminiumsfabrikkens maskiner stanset også og lyset ble borte.
Vannet fra den ødelagte rørgata fosset ut i flere timer og gjorde større skade enn forventet. Dette skyldes at ventilene som automatisk skulle stå av vanntilførselen etter 15 minutter ved lekkasje ikke fungerte da enkelte deler av mekanismen tilfeldigvis var på periodisk vedlikehold nede på verkstedet. Vannet måtte da stenges manuelt ved hjelp av en falluke ved et vann høyt oppe i fjellet, etter et par timer gange. Da var magasinene praktisk talt tømt.
Aksjonen førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket. Kraftstasjonen kom delvis i drift igjen i løpet av okkupasjonen, men det gikk så sakte med oppgraderingen av ved krigens slutt var en del av materiellet til de tre nye aggregatene kommet.
Aksjonen var en medvirkende årsak til de harde tyske represaliene under unntakstilstanden i Midt-Norge 1942.
Flukt
Retretten skulle etter planen være at gruppen hurtig skulle trekke østover og spilte seg opp i grupper på to og tre og trekke inn i Sverige.
Etter sabotasjen trakk kommandosoldatene opp til Fykanvatnet hvor det kom det til skuddvekslinger med tyskerne i den nordøstlige delen av vannet, hvor taubanen og «Fykantrappa» på den andre siden av elva. For å krysse denne måtte de finne hengebrua, men det var vanskelig i mørket og de ble da tatt igjen av den tyske patruljen. I kampene ble Djupdræt dødelig såret av en bajonett og døde 24. september på Bodø sykehus av skadene. De øvrige ble tatt til fange etter å ha gått tom for ammunisjon og omringet, bortsett fra fire, blant dem Granlund som kom seg unna og over til Sverige.
To tyske soldater ble drept i kampene, og en tredje døde etter noen dager av skadene han fikk.
Etterspill
Utdypende artikkel: Kommandoordren
De sju som ble tatt til fange ble først avhørt i Glomfjord, før de ble fraktet sørover til Trondheim og Oslo. De ble deretter fraktet til den tyske offisersfangeleiren Colditz (Oflag IV–C), hvor de satt isolert fra de andre innsatte i en uke. De ble den 13. oktober fraktet til Berlin og Reichssicherheitshauptamt «Hovedkontoret for rikssikkerhet», hvor de ble forhørt av sjefen for Gestapo, Heinrich Müller.
23. oktober ble de sju henrettet ved nakkeskudd i Sachsenhausen utenfor Berlin. Dette var i henhold til Kommandoordren som var innført av Adolf Hitler fem dager tidligere, og disse sju var de aller første som ble henrettet i henhold til denne bestemmelsen som var i strid med Genevekonvensjonene og inngikk etter krigen i tiltalepunktene til flere av de høyeste ttske offiserene under Nürnbergprosessene og dømt som en krigsforbrytelse.
Kilder
- Schofield, Stephen: Operasjon muskedunder : Glomfjord-raidet i 1942. Oversetter Svein Blindheim. Utg. Gyldendal. 1965. 169 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Operation Musketoon, Commandos Veteran Archive
- «Operasjon muskedunder» i Store norske leksikon
- «Glomfjord-askjonen», Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 137. Utg. Cappelen. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Britiske Royal Marines i kommandosoldatenes fotspor