Over Balkans syv blåner
Over Balkans syv blåner er en bok av Jonas Lie hvor han skrev om sine opplevelser mens han deltok i det tyske felttoget mot Jugoslavia i Leibstandarte-SS Adolf Hitler som da hadde status som en brigade og var under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. Boken ble gitt ut på det såkalte NS-forlaget Blix Forlag og ble en bestselger.
Lie fulgte avdelingen fra de rykket inn i de sørlige delene av Jugoslavia fra Bulgaria og derfra videre inn i Hellas til byen Korinth, totalt tiden fra 21. mars til 26. april 1941. Boken avsluttes med forfatteren som i byen Missolonghi leter etter minnesmerker etter lord Byron som bodde der og uttrykker sin forakt og oppgitthet over engelskmennene som ikke skal ha evnet å gi forfatteren det minne og den plass han fortjener.
Boker er skrevet i en dagboksform, i et enkelt, fortellende språk, er lett å følge og har visse dramatiske og spennende elementer. Sammen med de noe eksotiske og romatiserte framstillingen av omgivelsene og for et norsk publikum noe fremmedartede og annerledes miljø bidro nok til at boken solgte så godt da den kom ut, i en tid hvor Tyskland seiret på alle fronter og så ut til å vinne krigen. Slik ville boken kunne bidra med å gi et optimistisk bilde av hvordan en slik situasjon ville bli. En ny tid, nye tanker, nye tanker, nye løsninger, forkasting av de gamle demokratier som har gått ut på dato. Forfatterens oppfatning av de gamle demokratiers manglende evne til å føre effektiv krig nevnes flere steder.
I forhold til dagens leser framstår boken som et festskrift til Leibstandarte-SS Adolf Hitler, dets befal og menige og et bidrag til verving av nordmenn til tysk tjeneste. Det var også noe av formålet med at han og Sverre Riisnæs (som krigskorrespondent i Propagandakompaniet) hadde dette hospiteringsoppholdet i forkant av opprettelsen av Den norske legion og den omfattende bestrebelsene til å verve nordmenn til tysk tjeneste.
I det store og hele er Lies framstilling av framrykkingen nærmest redusert til en utflukt av en nært sammenknyttet kameratgjeng, og overgrep mot krigsfanger og sivile nevnes ikke. Heller ikke at framrykkingen ble fulgt av einsatzgrupper.
I forhold til dagens leser har den nok ikke tålt tiden tann og virker noe fremmedartet. Den er sterkt preget av forfatterens pangermanistiske syn, og et idylliserende syn på det militære kameratskapet og kampmoral innen Waffen-SS og Tyskland og hvordan de ble tatt imot av sivilbefolkningen der de rykket fram, og tilsvarende nedsettende syn på særlig Storbritannia og særlig deres militære disposisjoner, gammeldagse og utdaterte militær tenkning og moral.
Fraværet av enhver analyse og den enkle forherligelse av den ene parten, og forfatterens tydelige oppgitthet over den andre parten, virker idag såpass overforenklet og lite nyanset at propagandaelementet blir overtydelig. I sin forherligelse av alt det tyske, får teksten visse rasistiske konnotasjoner uten at dette blir for påtrengende, men den gir også et interessant innblikk i et tankesett som var utbredt i sin tid og som kanskje var på et høydepunkt på denne tiden.
Litteratur
Jonas Lie: Over Balkans syv blåner, Blix Forlag, 1942 Digital versjon på Nettbiblioteket