Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)
Peder (Per) Anker Wedel Jarlsberg (født 8. mai 1809 i Christiania, død 23. juni 1893 på Jarlsberg hovedgård) var lensgreve til Jarlsberg grevskap, og den siste i Norge etter adelsloven av 1821.
Han var eldste sønn av lensgreve Herman Wedel Jarlsberg og Karen Christiane Andrea Anker. Han vokste opp på Vækerø, Bogstad og Bærums Verk.[1]
I 1825 begynte han på Sjøakademiet i Fredriksvern,[1] og han ble sekondløytnant i marinen i 1831, premierløytnant i 1838 og tok sin avskjed som sjøoffiser i 1840. Ved farens død i 1840 overtok han grevskapet Jarlsberg, hvor han ble den siste greve på Jarlsberg.[2]
25. oktober 1839 giftet han seg på Storhamar med tremenningen Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker,[1] datter av godseier, kabinettskammerherre og generalmajor Erik Theodor Christian Bernhard Anker (1785–1858) og Betsy Sneedorff (1790–1875). De fikk flere barn.
Da han overtok grevskapet, lå øygruppen Bolærne under hovedgården. På Mellom Bolæren vil han oppført Grevestuen, som trolig var områdets første fritidsbolig[3] og en av landets første jakthytter.[4] Bygningen har en grunnflate på ca. 60 kvadratmeter og består av to etasjer.[5] Den er idag fredet og restaurert.
Som den første av sine forgjengere på over hundre år[1], bodde han fast på Jarlsberg,[2] hvor han døde i 1893. De siste årene av sitt liv var han også registrert på adressen Drammenveien 21, dagens Henrik Ibsens gate 53 i hovedstaden.[6][7]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Kavli, Guthorm: Jarlsberg, ss. 187-189. Utg. Universitetsforlaget. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie - første bind. www-bib.hive.no. Besøkt 2020-11-29.
- ↑ Irene Ølstørn: «Se hva de har fått til!», tb.no 10. september 2011
- ↑ «Bolærne-øyene - En kystperle i Færder nasjonalpark», bolaerne.no
- ↑ Eivind Luthen: «Fløyelsgrøt i Grevestuen», Njotarøy
- ↑ Peder Anker Wedel Jarlsberg i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Peder Anker Wedel Jarlsberg i folketelling 1891 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet