Peder Bogen (1861–1914)
Peder Olsen Bogen (først 16. desember 1861 i Stokke, død 3. august 1914 i Sandefjord) var jurist og hvalfangstreder i Sandefjord. Han hadde også en rekke offentlige og private verv, og satt i formannskapet i seks og og var i 1899 ordfører i Sandefjord kommune.
Bakgrunn
Bogen var født i Stokke som sønn av skipsreder Richardt Martin Olsen og Sibille Maren Andersen fra Bogen i Stokke. Faren eide Øvre Gokstad gård i Sandar. Moren var datter av skipsreder Even Andersen Haughem.
Bogen vokste opp i Sandefjord hvor han bodde og hadde sitt virke resten av livet, bortsett fra oppholdet i Tyskland og studietiden i Kristiania.
Virke
I tråd med familietradisjonene og miljøet han kom fra, var en tid til sjøs, og oppholdt seg to år i Tyskland for sin utdannelses skyld. Han fortsatte deretter med skolegang og studier.
Han tok examen artium i 1882 og tok juridisk embetseksamen ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania i 1888.
I 1888 vendte han tilbake til hjembyen og var i to år edsvoren fullmektig hos byfogden i Sandefjord. I 1890 etablerte han seg som sakfører i fellesskap med senere statsråd Johan Olaf Bredal fram til Bredal flyttet til hovedstaden i 1894.
Han giftet seg 27. mai 1894 med Magda Christine Iversen (1873–1945), datter av skipsreder, bokhandler, avisutgiver og ordfører Hans Severin Iversen i Sandefjord. De fikk fem barn.
Han ble som advokat gradvis involvert i etableringen av hvalfangstselskaper. Dette var på en tid da denne bransjen var i verk med å gå inn i en voldsom ekspansjon. Bogen overtok etter hvert sin svigerfars rederivirksomhet og hadde en solid økonomi som gjorde at han også kunne investere i egne selskaper. Fra århundreskiftet hadde Bogen konsentrert sin virksomhet om hvalfangstrederier.
Ved sin død da første verdenskrig brøt ut, var han leder i sju forskjellige hvalfangstselskaper som hvert hadde sin hvalkoker ved Sør-Georgia eller drev fangst i Nord-Atlanterhavet. Han ledet da en av de største eiergrupperingene i hvalfangsten. Han var da med i seks landstasjoner, fem hvalkokerier, tre transportfartøyer og 18 hvalbåter, noe som var mer enn noen andre i bransjen på den tiden.
Virksomheten ble drevet videre av Johan Rasmussen som året før hadde blitt partner i Bogens virksomheter.
Verv
Bogen var inne på eiersiden i en rekke industriforetak, som medlem av styret i Framnæs Mek. Værksted og med på å starte Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S i 1899. Han var styreformann i Sandefjords Aktiekreditbank og flere hvalfangstselskaper, styreformann i Hvalfangernes Assuranceforening 1912–1914 og den første formannen i Den norske Hvalfangerforening.
Bogen var medlem av Sandefjord bystyre for Høyre, medlem av formannskapet 1899–1902 og 1908–1910, ordfører i 1899 samt varaordfører i 1901. Han var sterkt involvert i gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1900.
Han ble i 1911 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.
Peder Bogens gate i Sandefjord er oppkalt etter ham.
Kilder og litteratur
- «Peder Bogen» i Store norske leksikon
- Hoffstad, O.A.. Sandefjord, ss. 21–22. Utg. Hanches bogtrykkeri og forlag. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aarøe, Anna Marie. Slekten Olsen Bogen fra Stokke, ss. 60–62. Utg. Eget forlag. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1882, s. 27. Oslo. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Helberg, Leif. Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958, s. 283. Utg. Høires fylkesorganisasjon. Tønsberg. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Peder Bogen i Historisk befolkningsregister.