Peder Olsen Østvold (1828–1907)
Peder Olsen Østvold (født 30. november 1828 i Vardal, død 13. november 1907 samme sted) var husmann, seinere småbruker. På 1860-tallet bodde han og familien i Hurdalen på Øvre Romerike, men resten av livet holdt han til i Vardal ved Gjøvik. Han var gift to ganger.
Bakgrunn
Han vokste opp nord i Vardal, som sønn av Ole Pedersen (f. ca. 1798) og Berte Pedersdatter (f. ca. 1801). Peder hadde minst tre søsken. Da han ble født, var familien husmannsfolk under Dal, men de flytta snart til ei stue under Tranberg. Der bodde de fortsatt da Peder den 1. oktober 1843 ble konfirmert, med karakteren «God».[1]
Første ekteskap
I 1850 gifta han seg med Kari Olsdatter (1829–1874). Da bryllupet sto, bodde begge i Bergsleia, i samme grannelag som Tranberg.[2] Karis foreldre het Ole Johannessen (født ca. 1800) og Oline Olsdatter (født ca. 1802), og i likhet med Peders mor og far var de husmannsfolk.
Kari og Peder fikk disse ungene:
- Ole (1851)
- Olaus (1853)
- Bernt (1856)
- Olea, g. Roang (1859–1925)
- Kristian (1863)
- Johanne Marie, g. Haavaldsen (1867–1935)
- Peter (1872)
De fire eldste barna ble født på «Bergseie »i Vardal, mens nummer fem og seks (Kristian og Johanne Marie) kom til verden i Hurdalen. Peder meldte flytting dit i august 1859.[3] I Hurdalen er familien registrert på ulike boplasser, blant annet «Almerlieie» og «Flanen» (=Flaen?). I folketellinga 1865 finner vi dem på «Braate-Engen» i Strømmen skolekrets i den nordre delen av bygda, ikke så langt fra Totenåsen i Østre Toten kommune. Peder er oppført som husmann med jord, og plassen fødde ei ku og tre sauer.[4]
De bodde i Hurdalen til rundt 1870, da de returnerte til de gamle hjemtraktene ved Berg i Vardal. Attpåklatten Peter ble født der i 1872. Familien er på 1870-tallet registrert på Nordland, en av hele ti husmannsplasser under storgarden Berg.
I 1874 døde Kari, 44 år gammal.
Andre ekteskap
Enkemannen Peder gifta seg to år seinere opp att med Anne Vilhelmsdatter. Hun var født i Vang i Valdres, men var ei av de mange fra valdresbygdene som flytta nedover til Mjøsområdet i siste halvdel av 1800-tallet.
Peder og Anne ble sjøleiere da de i 1886 fikk skilt ut bruket Østvoll (gnr. 14/16) fra Østre Skjervum. Eiendommen lå på øversida av den daværende hovedvegen mellom Gjøvik og Bergen, nordvest for industristedet Hunndalen. Peder og Anne ble boende på Østvoll etter at de rundt 1900 overdro stedet til Annes datter Berit og mannen hennes, Andreas Johannesen.[5]
Peder døde på Østvoll 13. november 1907, nesten 79 år gammal.
Referanser
- ↑ Peter Olsen (konfirmant) i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 fra Digitalarkivet.
- ↑ Peder Olsen (brudgom) i Klokkerbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 fra Digitalarkivet.
- ↑ Peder Olsen (utflytter) i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1854-1866 fra Digitalarkivet.
- ↑ Peder Olsen i folketelling 1865 for Hurdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Allerede i folketellinga 1900 er Peder og Anne titulert som føderådsfolk, men Andreas fikk ikke tinglyst skjøte på Østvoll før i 1906, se panteregister nr. 21, 1901, s. 113.