Carl Plünnecke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Plünneke, Carl)
Hopp til navigering Hopp til søk
Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873

Carl Plünnecke, fullt navn Heinrich Conrad Carl, (født 9. oktober 1850, død 2. mars 1947) var Fredrikstads første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han giftet seg med Hanna Mathilde Johannesen 9. mai 1880 og de fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – Plünneke.

Bondegutt, barbermester, byhistoriker

Carl var sønn av Heinrich Plünnecke og Karoline Schwalenberg, en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk kopper og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til Kristiania, før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi frankofile kunder sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i Fredriksstad Tidende. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i Tidende at «Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.».

Vennen Anth. B. Nilsen beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.[1] Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I Fredrikstad bys historie : 1860-1914 slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:

«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.[2]

Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til Fredriksstad Tilskuer, der redaktør Halvard Stabell visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser:

«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»[3]
Annonse i Fredriksstad Tilskuer 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.

8. mars 1874 fikk han håndverksbrev i Fredrikstad, og han hadde egen forretning frem til 13. januar 1934.[4] Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Carl Plünnecke var i flere år medlem av styret i Fredrikstad Håndverk- og Industriforening, og formann i 1880. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i håndverksloven som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.

Martin Dehli beskriver Plünneckes arbeid slik: «Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»[5]

Annonse i Fredriksstad Tilskuer 1. oktober 1881 for frukt som selges av Plünnecke.
Skifterettens konkursbo-annonse i Fredriksstad Tilskuer 15. mai 1888.

Høsten 1873 tok han initiativ til å starte opp Fredriksstads Turnforening som hadde blitt nedlagt i 1871 igjen. Den ble nedlagt vinteren 1877-78, for så igjen å bli startet opp av andre i 1881. Plünnecke eide og drev også «Fredrikstad Frugt= og Vinforretning», men denne ble begjært konkurs 12. mai 1888.

Fredrikstad og omegn historielag, æresbevisninger og etterkrigstid

Da historieinteresserte borgere i 1928 tok initiativ til å starte Fredrikstad og omegn historielag var Plünnecke en av de som undertegnet innbydelsen til stiftelsesmøtet, og ved generalforsamlingen i 1935 ble han utnevnt til æresmedlem. I Smaalenenes Social-Demokrats artikkel ved foreningens tiårsjubileum gis som begrunnelse blant annet: «[...] for den store betydning hr. barber C. Plünnecke har hatt for kjennskapet til vår bys utvikling, [...]».[6]

I 1935 ble Tvergaten der han hadde sin barbersalong omdøpt til Plünnekes gate. Dette er en kort gatestubb mellom Storgaten og Nygaardsgaten. Den fikk beholde navnet frem til 1945, da den fikk tilbake navnet Tvergaten. I 1955 ble den omdøpt til Doktor Giebelhausens gate.

Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger og skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av Nasjonal Samling.[7] Plünnecke ble i 1966 gjeninnsatt som æresmedlem, noe som ble støttet av mostandsmennene Erling Arntsen og Lars Aker.[8]

Historielaget har flere ganger sendt forespørsler til Fredrikstad kommune om å få en gate oppkalt etter Plünnecke, i 2010 begrunnet kommunen avslaget slik: Fredrikstad Historielag [...] foreslår at Doktor Giebelhausens gate endrer navn til Carl Plünnekes gate. Rådmannen finner det vanskelig å endre navnet på Dr. Giebelhausens gate til Carl Plünnekes gate etter så mange år, spesielt når det foreslås å ta vekk navnet på en person som også har hatt betydning for byen. Rådmannen ber administrasjonen arbeide videre med å finne en egnet gate i Sentrum som kan vurderes å bytte navn til Carl Plünnekes gate.[9] I diskusjonen forut for denne beslutningen hevdet en politiker at Plünnecke hadde hatt artikler både i lokale nazistorgan og i Deutsche Zeitung, Wehrmachts avis. Påstanden ble straks kontant tilbakevist. Skribenten var en av hans sønner.[10]

I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag.[11] I denne anledning skrev Georg Apenes i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning:

«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate».

Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.[12]

Familie og bosteder

Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i Brogade 169. 9. mai 1880 står bryllupet med Hanna Mathilde f. Johannesen (1862–1909) i Vestre Fredrikstad kirke, datter av matros Johannes Larsen (f. 1823 i Svendal, Waaler) og Karen Marie Jacobsdatter (f. 1831 i Tønsberg). Hanna er handlende i kolonial. Alle barna får farmorens etternavn Schwalenberg som mellomnavn. Deres førstefødte er datteren Kirsten som fødes 10. mai 1880, og familien er da bosatt i Nygaardsgaten. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse angitt, men ligger i tellingskrets 5, som ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på åtte, pluss to piker fra Bohuslän som arbeider som kokkepike og barnepike, på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av to døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.

Familiens medlemmer

  • Heinrich Conrad Carl Plünneke (09.10.1850 i Gross Lafferde (Hannover, Tyskland) – 02.03.1947 i Fredrikstad)
  • Hanna Mathilde Johannessen (01.08.1862 i Forstaden – 04.07.1909 i Fredrikstad)
Barn
  1. Kirsten Schwalenberg (10.05.1880 i Fredrikstad – 14.08.1945 i Fredrikstad)
  2. Harald Schwalenberg (19.03.1882 i Fredrikstad – 16.08.1954 i Oslo) Bankkasserer i Creditb.
  3. Sigrid Schwalenberg (15.10.1884 i Fredrikstad – 31.05.1889 i Fredrikstad)
  4. Trygve Schwalenberg (08.10.1885 i Fredrikstad – 24.05.1957 i Oslo) Kontrl. Maritime Kontrol
  5. Ragnhild Schwalenberg (08.01.1887 i Fredrikstad – 20.01.1888 i Fredrikstad)
  6. Sigurd Schwalenberg (12.01.1888 i Fredrikstad – 17. 10.1891 i Fredrikstad)
  7. Sverre Schwalenborg (07.09.1889 i Fredrikstad – 28.02.1912 i Oslo) Sjømand
  8. Astrid Schwalenberg (17.09.1890 i Fredrikstad – 12.11.1975 i Fredrikstad)
  9. Ingrid Schwalenberg (25.12.1891 i Fredrikstad – 31.10.1976 i Fredrikstad)
  10. Ragnvald Schwalenberg (01.10.1893 i Fredrikstad – 01.03.1946 i Fredrikstad) Børsautorisert revisor
  11. Erling Schwalenberg (15.12.1894 i Fredrikstad – 26.01.1895 i Fredrikstad)
  12. Randi Schwalenberg (07.07.1896 i Fredrikstad – 18.02.1897 i Fredrikstad)
  13. Aarstein Schwalenberg (13.03.1898 i Fredrikstad – 01.08.1988 i USA, NY, Bronx) Søkte om amerikansk statsborgerskap 18. mai 1943
  14. Gudrun Schwalenberg (12.07.1899 i Fredrikstad – 28.09.1899 i Fredrikstad)
  15. Borghild Schwalenberg (31.01.1902 i Fredrikstad – 12.01.1991 i Oslo)
  16. Asta Schwalenberg (09.04.1905 i Fredrikstad – 04.07.1961 i Fredrikstad)

Bibliografi (ufullstendig)

Digitalt tilgjengelige utgaver
Andre utgaver
  • 1893: Fra Fredriksstads Opkomst og Udviklingstid med specielt hensyn paa Trælastbedriften. 1, Fredriksstad : Tilskuerens Bogtrykkeri.
  • 1898: Fredriksstad industri : i tekst og billeder, Kristiania : A.M.Hanche.
  • 1899: Fra Fredriksstads Opkomst og Udviklingstid med specielt hensyn paa Trælastbedriften. 2, Fredriksstad.
  • 1904–1906: Fredriksstad indtil det 20de aarhundrede : retslig og kommunal administration : første-tredie del, Kristiania : i kommisjon hos Det norske Aktieforlag.
  • 1919: Trælastbedriften : historisk Oversigt : utarbeidet med særlig Hensyn til Forholdene i Fredrikstad og Glommen Vasdrag, Fredrikstad
  • 1932: Fredrikstads og Sarpsborgs havnevesens historie gjennem ca. 200 år, Fredrikstad
  • 1942: Lokalpressen i Fredrikstad gjennom tidene : historisk redegjørelse, [S.l.] : [s.n.]

Referanser

  1. Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.
  2. Dehli, Martin (1973) s. 50.
  3. Dehli, Martin (1973) s. 50.
  4. Norges håndverkere 2 (1938), s. 928.
  5. Dehli, Martin (1973) s. 50.
  6. Smaalenenes S-D 11.11.1938
  7. Fredriksstad Blad (09. februar 2011)
  8. Fredriksstad Blad (05. februar 2010)
  9. Fredrikstad kommune (2010), s. 3/24, Saksnr.: 2010/1285 .
  10. Fredriksstad Blad (05. februar 2010)
  11. Fredriksstad Blad (2011)
    Fredrikstad kommune S 12/18 (12/295)
  12. Fredrikstad kommune 25.04.2012

Kilder

Primærkilder

Eksterne lenker