Prestenggata 30 (Tromsø)

Her lå Prestenggata 30 fram til 2016. Da ble huset revet etter å ha vært asylmottak i flere år.

Foto: Einar Dahl 2017

Prestenggata 30 var det hvite huset, nr. to fra venstre.

Foto: Vilhjelm Riksheim ca. 1938.

Huset ble kraftig ombygd (på 1930-tallet?)

Foto: H.A. Brandt 1960

Prestenggata 30 i Tromsø har en moderne historie som asylmottak. - Gammelt matr.nr. 629.

Skipper Hansen

Målebrev til Peder Marinius Hansen, datert 26. nov. 1892, tinglyst 23. jan. 1893.

I 1900 bodde disse her: Fartøyeier/skipper Peder Hanssen med kona Albertine og datteren Helene, arbeidsmann Laurets Nilsen med kona Mathea og en udøpt datter, Otelie Olsen som drev syforretning med sin datter Dagny, Ida Hansen med datteren Borghild, handelsbetjent i gullvarehandel Hans Jacobsen, gårdbruker/fisker Hans Kristiansen.

Bevilling for Peder M. Hansens enke Albertine til å sitte i uskiftet bo, i 1902.

I 1910: Enke og driver av pensjonat Albertine Hansen, lærerskoleelevene Ivar Andersen og Jacob Hulaas, enke og stryker Kristianna Rasmussen med tre barn.

Skjøte fra Albertine Hansen til Edvin Johansen i 1913.

I 1916: Tømmermann Edvin Nikolai, Magna Antona og færgefører Hans Ragnvald Johannessen, mekaniker Jens Ingvart og Elida Sofie Eriksen, mekaniker Karl Alfred Roos.

Slakter Kirkvik

Skjøte fra Edvin Johansen til N. Kirkvik i 1916.

Eid av slakter Nils Kirkvik i 1918/32. Han drev slakterforretning i Storgata 43.

Erklæring fra Tromsø namsrett om at eiendommen var solgt på tvangsauksjon i 1932.

Tvangsauksjonsskjøte til Nils Kirkvik i 1934. Han var gift med Helga Kirkvik.

Læregutt Rolf Kirkvik, (1940).

Slakterne Nils og Rolf, butikkdame Anbjørg Kirkvik, (1946).

Lagersjef Bjarne Flatvold, sykepleier Aslaug Gogstad, lagerekspeditør Svein Henriksen, bestyrerAnna Sivertsen, (1957).

Arthur H. Jonassen, (1966).

Nils Kirkvik, (1972/77).

Skjøte fra Nils Kirkvik til Nils-Roald Kirkvik i 1977.

Ann Helen Kirkvik, (1986), Åsmund Eriksen, (1986).

Jan Haukland

Skjøte til Jan Haukland i 1990.

Tromsø Gjestehus DA, (1999). Dette har i lange perioder senere blitt benyttet som asylmottak.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1900-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.