Pumpekraftverk
Pumpekraftverk er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.
I Norge er det relativt få pumpekraftverk i forhold til andre land, da Norge har en relativt høy andel magasinert kraft, mer enn 50 %, og over 75 prosent av produksjonskapasiteten i Norge er regulerbar. I Norge vil vannets kretsløp, sammen med overføringer fylle de fleste magasinene uten pumper.
Normalt vil pumpekraftverk ha installert francisturbiner som kombinert turbin og pumpeturbin.
Pumpekraftverk kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som verden omstilles til mindre pålitelige grønne energiformer som vind og sol, som gjør oss mer avhengig av hurtig regulerbar vannkraft, såkalt effektkjøring.
| Kraftverk | Høyde | Kommune | Vassdrag | Etablert |
|---|---|---|---|---|
| Aurland III | 400 m | Aurland | Aurlandsvassdraget | 1979 |
| Brattingfoss | 118,2 m | Steinkjer | Follavassdraget | 1955 |
| Duge | 215 m | Sandnes | Sira | 1979 |
| Heerva | 257 m | Luster | Fortundalselva | 1962 |
| Jukla | 230 m | Kvinnherad | Øyreselvi/Jondalselvi | 1974 |
| Nygard | 450 m | Modalen | Modalsvassdraget | 2005 |
| Saurdal | 437 m | Suldal | Suldalsvassdraget | 1985 |
| Tevla | 164,5 m | Meråker | Stjørdalsvassdraget | 1994 |
| Stølsdal | 103 m | Hjelmeland | Søråna/Førreelva | 1986 |
| Øljusjøen | 220 m | Lærdal | Lærdalsvassdraget | 1975 |
Kilder
- «pumpekraftverk» i Store norske leksikon
- Straumprisane har vekt batteri-draumen til live, NRK, 31. desember 2021