Aurlandsvassdraget
Aurlandsvassdraget ligger hovedsakelig i Aurland kommune i Vestland fylke, men noen av de øverste kildene kommer også fra Hol kommune i Buskerud. Vassdraget renner ut i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen.
Geografi
Vassdraget har et nedbørfelt på 818 kvadratkilometer. Vassdraget har noen av sine øverste kilder ved noen små tjern oppe ved Geiteryggen på en høyde rundt 1420 moh. i Hol kommune. Vannskillet er rett øst for Geiterygghytta. Avløpene overfor dette området samler seg med flere tilførselsbekker til hovedløpet Aurlandselva.
Større tilløpselver til vassdraget er fra nord Midjeelva og Langdøla og fra sør Stemberdøla og Stonndalselva. De kommer fra en rekke høytliggende fjellvann og samler seg i Vassbygdevatnet.
Laks- og ørretfiske
Aurlandselva har bestand laks og sjøørret, og var på 1900-tallet kjent som en av landets beste elver for sportsfiske etter sjøørret. I tillegg hadde vassdraget en god bestand av laks.
Fangstene avtok utover 1980-tallet avtok fangstene og fisket på laks ble stanset i 1989.
Fra 2010 ble en lang rekke tiltak satt i verk for å bedre gyteforhold og habitat for fisken. Kraftregulering skal øke vannføringen i gyteperioden, sideelver er restaurert og elvebunnen er tilført gytegrus.
Kraftutbygging
Utdypende artikler: Kraftutbyggingen i Aurland og Aurland kraftverk
Vassdraget er utbygget med fem kraftverk som ble utbygget i perioden 1969 til 1984 og er senere blitt oppgradert. Anleggene eies av Hafslund (E-CO Energi, tidligere Oslo Lysverker med 93 prosent og Statkraft med de resterende sju prosent. Utbyggingen førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om naturvern i landet.
Alle kraftstasjonene er bygget i fjell og har en samlet maksimal ytelse (installasjon) på 1 377 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 2 891 gigawatt timer (GWh). Vannet blir på veien ned til Aurland IV Vangen ved Aurlandsfjorden utnyttet flere ganger da det passerer gjennom de forskjellige kraftstasjonene på veien ned fra høyfjellet til fjorden. Dette skjer ved at avløpsvannet fra de tre øverste kraftverkene som ligger på fjellet, føres til Viddalsvatn og videre ned til kraftverket Aurland I, som har utløp i Vassbygdevatnet. Det nederste kraftverket, Vangen utnytter fallet fra Vassbygdevatnet og ned til fjorden.
| Navn | Startet | Produksjon | Turbiner | Effekt | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Aurland III | 1979 | 351,00 GWh | Pumpekraftverk: To reversible francisturbiner |
2x135 MW | 
|
| Aurland II | 1982 | 418,00 GWh | Tre francisturbiner | 2x31,5 MW 72 MW |
|
| Aurland V Reppa | 1983 | 32,00 GWh | En horisontal francisturbin | 9 MW | 
|
| Aurland I | 1973 | 2 297,00 GWh | Tre peltonturbiner | 3x280 MW | 
|
| Aurland IV Vangen | 1980 | 109,00 GWh | En kaplanturbin | 38 MW | 
|
Galleri
Geiteryggvannet (1221 moh.), like ved vannskillet, og i den delen av vassdraget som ligger i Hol kommune.Foto: Frode Inge Helland (2001).
Utsikt mot Stemmerdalen.Foto: Frode Inge Helland (2001).
Aurlandselva møter Grøna, før utbyggingen.Foto: Frode Inge Helland (1961).
Mange av vassdraget elver og bekker samles i Vassbygdevatnet, her sett mot nordvest.Foto: Krib (2024).
