Quest (polarskute 1917)
D/S «Quest» var ei skute som ble bygd i Risør i 1917, og som ble verdenskjent gjennom Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis 1921–1922, kalt «Quest-ekspedisjonen» eller «Shackleton-Rowett-ekspedisjonen». Skuta forliste i 1962.
«Quest» het opprinnelig «Foca I», og ble bygd som hvalfanger for Morten Andreas Ingebrigtsen av Erik Lindstøls båtbyggeri i Risør. Skuta var på 204 bruttoregistertonn. I de første fire årene ble den brukt til fangst av hval og sel. Den ble også utleid til Store Norske Spitsbergen Kulkompani.
Hvalfangstskuter er bygd for å tåle fart i arktiske farvann, og «Foca I» ble derfor innkjøpt av Shackleton i 1921. Den ble ombygd i Southampton av Frank Worsley, og ble gjendøpt som «Quest» av Lady Shackleton.
Quest-ekspedisjonen
Den 17. september 1921 seilte «Quest» fra London, og 4. januar 1922 var ekspedisjonen framme i Grytviken på Sør-Georgia. Neste dag døde Shackleton av hjerteproblemer ombord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men måtte gjøre vendereis da det viste seg at den ikke var sterk nok til å trenge gjennom pakkisen.
Videre historie
Skipet kom etter Shackletons ekspedisjon tilbake til Norge. I 1924 ble skuta kjøpt av Schjelderups Sælfangstrederi i Bodin, og registrert som N-94-BN. Navnet «Quest» ble beholdt. Shackletons kabin ble fjerna av båtbygger Johan Drage, og skuta ble satt i fart med Ludolf Schjeldrup som skipper. I 1925 var «Quest» med på leteaksjonen etter «Anni I» og «Teddy» ved Grønland. I 1928 ble det en ny leteaksjon, etter Umberto Nobiles nordpolekspedisjon med luftskipet «Italia».
Fra 1925 til 1930 var skuta chartret at Bennett Reisebyrå, og seilte på cruise til Frans Josefs land, Spitsbergen og Øst-Grønland. Deretter ble det noen år som ekspedisjonsskip.
I 1939 kjøpte Ivar Austad i Tromsø skuta, som ble registrert som T-24-T. Med Johan Odin Leonard Olsen som skipper ble det nå igjen selfangst, denne gang ved Newfoundland. Under andre verdenskrig ble skuta underlagt Nortraship, og var med i flere konvoier. Den ble også brukt som minesveiper ved noen anledninger. I 1946 ble «Quest» levert tilbake til eierne, og Ingvard Johanessen ble skipper.
I 1958 kom Ludolf Schjeldrup tilbake som skipper. Skuta var da noe ombygd, og hadde kommet opp i 252 bruttoregistertonn. I 1956 var det installert kraftigere motor, en Deutz dieselmoter med ytelse på 660 hestekrefter. I 1962 var Ingvard Johanessens sønn Olav Johanessen skipper. Den 5. mai 1962 ble «Quest» med 5200 selskinn ombord skrudd ned av isen utafor Newfoundland. Hele besetninga på 23 ble berga av fire andre skuter i området.[1]
Det finnes noen rester etter skipet. Shackletons kabin ble utstilt i Saltdal, og var der i mange år før den ble overført til Shackletonmuseet i Irland. Utkikkstønna ble gitt til en prest kalt «Tubby» i kirka All Hallows by-the-Tower i London. Der ble den brukt til å samle inn penger til Talbot House, et hjem for trengende, og den er fortsatt utstilt i kirka.
Referanser
- ↑ «Selfangstskuta "Quest"» i Rogalands Avis 1962-05-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur
- DS «Quest» på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- "Quest", Ishavsmuseet Aarvak.