Rogneby (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Rånåby)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rogneby (Østre Toten)
No-nb digibok 2011022205226 0049 1.jpg
Foto: Norske storgårder (1950)
Alt. navn: Ranaby, Rånåby, Raneby, Raaneby, Raanebye, Ronneby, Ronebye, Nedre Rogneby
Først nevnt: 1345
Sted: Kraby/Lena
Sokn: Hoff
Kommune: Østre Toten kommune
Fylke: Oppland
Gnr.: 175
Bnr: 3

Rogneby er en storgard øst for Lena i Østre Toten kommune. På Rogneby er det 712 mål dyrka mark, 318 mål skau og 123 mål anna areal, og i tillegg leies ca. 300 mål tilleggsjord (pr. 2011). I 2010-åra produseres det korn, poteter og slaktegriser her.

Gardsnavnet kommer ifølge Oluf Rygh av mannsnavnet Rani, som var ganske alminnelig i middelalderen. Tradisjonell uttale er /rån`åby/. På 1800-tallet begynte imidlertid eierne av garden å skrive Rogneby, og dette har ført til den nåværende uttalen /råŋ`neby/. I bokverk fra 1900-tallet, Norske Gardsbruk og Norske storgårder, heter garden Ranaby.

Storgard

I eldre tid var Rogneby delt i to garder, men rundt 1700 ble mesteparten av garden samla til ett bruk. Matrikkelforarbeidet for 1723 viser imidlertid at det igjen var to Rogneby-bruk, og ifølge historikeren Axel Coldevin var det først med landhandler Abraham Falk Hammer at garden begynte å komme seg opp. Han kjøpte en del av eiendommen i 1808, og noen år seinere hele gardsbruket, i tillegg til noen nabobruk. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 speciedaler i sølvskatt, mer enn noen andre på Toten. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.

Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og Johannes Sund fra Helgøya. Sund-brødrene dreiv jordbruk i stor stil. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til MjørlundEina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Ifølge folketellinga for 1865 fødde den samla eiendommen 33 hester og 87 kuer. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard, og Johannes Sunds sønn, Adolf Rogneby, har fortalt at

Der koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset og spistes ved 8 alen lange spisebord ute på gårdsplassen. Også skulle i onnene dette store apparat flyttes fra gård til gård, og dertil trengtes omtanke av så vel husbond som matmor.[...] Det var en anselig karavane med en anselig last, som anført av en betrodd husmann sakte snodde seg fram på de elendige veier.

Adolf Rogneby (1854-1933) tok over rundt 1880, og han ville ha en bedre arrondert eiendom. Rogneby solgte derfor mesteparten av jorda som lå et stykke fra hovedbølet og kjøpte i stedet innåt naboeiendommene Vestre Kraby og Rossvang. Slik fikk også han omtrent 1500 innmark, men nå var all jorda samla, og Rogneby var bygdas største jordeier.

Høyremannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for Skreiabanen, slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.

Garden er fortsatt (2015) i samme slekt, og nå er det Adolf Rognebys tippoldebarn (Thor Johannes Rogneby) som driver den.

Eiere (siden 1808)

Adolf Rogneby (1854-1933), som var ordfører i Østre Toten 1898-1907.
Foto: Norske storgårder (1950)
  • Abraham Falk Hammer (1808-38)
  • Even og Johannes Sund Rogneby (1838-1880)
  • Adolf Rogneby 1880-1916
  • Bergljot Holm 1916-62
  • Trond Årstad 1962-1999
  • Thor Johannes Rogneby 1999-

Husmannsplasser (under hovedbølet)

  • Kubberud
  • Maurbru (Sandby)
  • Maurbru
  • Møllerhaugen
  • Nilssvea
  • Nystuggua
  • Rognebyskauen, fradelt som sjølstendig bruk (Gimle, bnr. 4)
  • Skolten

Galleri

Kilder og litteratur