Rødtvetann i Østfold
| Rødtvetann | |
|---|---|
| Lamium purpureum L. | |
| Leppeblomstfamilien | |
| |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 154 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 670 av 4680 km-ruter | |
| 708 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1779 |
| Sist funnet: | 2023 |
Rødtvetann, Lamium purpureum L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig på 5 x 5 km skala og vanlig 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.
Økologi
Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Den er avhengig av mye forstyrrelse, for eksempel i form av pløying. harving eller spavending, så den forekommer aldri i sluttet vegetasjon.. , ), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord
Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler[1] og bier. Siden rødtvetann begynner å blomstre svært tidlig om våren har den nok betydning som næringsplante for de første humledronningene i bystrøk.
Som mange andre kortlevde planter har rødtvetann en langlevet frøbank. Frøene kan ligge i dvale i minst 25 år (REF). Frøene har et fettholdig vedheng og de spres med maur[2] . arbuskulær mycorhiza
Røtvetann forekommer i naturtypene (terminologi fra NiN 2.0): "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)"[3] , "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg (T43)"[4] og "Åker (T44#)[5]. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"[6], særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"
Oppdagelseshistorikk
Rødtvetann omtales av Wilse (1779, s. 105:)[7] "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.
Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av Fredrik Christian Schübeler (O)[8].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang. Den klarer seg bra i blomsterbed og parker også i bystrøk og boligområder.
Forvaltningsstatus
Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.
Kommentar
I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn[9]. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann[9]. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall[10]. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.
Kilder og litteratur
- ↑ Facebookside "Vilde bier i Danmark". Video.
- ↑ Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” Weed Science 38, no. 6 (1990): 615–19.
- ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg"
- ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg"
- ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Åker"
- ↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke"
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- ↑ Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.
- ↑ 9,0 9,1 Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- ↑ Osebergskipet
Eksterne lenker
- Rødtvetann hos Store norske leksikon
- Rødtvetann hos Artsdatabanken
- Rødtvetann i Korsmos ugrashage