Raubakken under Ertelia (Nakkerud)
| Raubakken under Ertelia | |
|---|---|
| Raubakken er det hvite huset. Det gule huset til venstre er huset i Elsrud. Fotografi fra 2025. | |
| Alt. navn: | Bakken |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Adresse: | Erteliveien 33 |
Raubakken under Ertelia, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere plass som hørte til Ertelia.
Navnet Raubakken skriver seg fra fargen på slagghaugene som fortsatt ligger igjen etter utvinninga av kobbervitriol og brunrødt fargestoff.[2]
Navnet Raubakken er først funnet nevnt i folketellinga fra 1875, da Andreas Engebretsen bodde her, sammen med sin familie. Han er da nevnt både som husmann uten jord og verksarbeider. Andreas bodde nok her også i 1865, men da er plassen bare kalt Bakken. Andreas, som kom fra plassen Trinterud under Berggården, flyttet seinere til «Bygningen» ved Væleren, en annen av Nikkelverkets arbeiderboliger.
Ved Nikkelverket var det i tillegg til Raubakken også en annen plass som ble kalt Bakken. Dette gjør det vanskelig å si hvem som har bodd på hvilken plass til enhver tid. Kan hende er også plassnavnet «Vitriolverket», som man ser brukt fra 1810-tallet av og fram mot 1850, det samme som en av Bakkenplassene.
Raubakken er nevnt i folketellingene fram til 1910, Trolig er plassen også med i tellinga fra 1920, men da er alle boligene under Nikkelverket bare kalt «Ertelien».
Tyristrand kommune tok over eiendommen Raubakken i 1939, men solgte den videre allerede i 1941 til brødrene Myrvold. I avisa Drammens Tidende og Buskeruds Blad ble Myrvoldbrødrene omtalt i en artikkel i 1975 om ungkarsbygda Nakkerud. Der står det om huset i Raubakken at det er 200-300 år gammelt.[3] I en annen omtale som sto i avisa Fremtiden i 1976, ble det hevdet at huset var 300 år gammelt.[4]
Våningshuset i Raubakken er både ombygd og påbygd, men det skal fortsatt stå igjen én vegg fra den gamle stua i det nåværende huset.[5]
Husa i Raubakken ligger i dag på ei festetomt under eiendommen til Stiftelsen Ringerikes Nikkelverk (gnr. 270, bnr. 9).
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1893. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Muntlige opplysninger gitt av Bjørn Tor Engen f. 1967.
- ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.14, s. 4 («Ungkarsbygda»).Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Fremtiden 1976.03.01, s. 3 («Tre fra ungkarsbygda»).Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Muntlige opplysninger gitt av Terje Molid f. 1948.