Åsterud (Ringerike gnr. 270)
| Åsterud (Nakkerud) | |
|---|---|
_1956.png)
| |
| Åsterud. Åsterud ligger til venstre i bildet, til høyre går veien innover mot Ertelia og nikkelverksgruvene. Utsnitt av fotografi fra 1956. | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Type: | Matrikkelgård |
_2025.png)
_med_husmannsplasser_avmerket,_fra_Norgeskart.png)
Åsterud er en matrikkelgård (gnr. 270) på Nakkerud i Ringerike kommune. Før Tyristrand ble en del av Ringerike kommune i 1964, hadde Åsterud gnr. 92.
Navnet Åsterud kommer ifølge Norske Gaardnavne enten av mannsnavnet Ásti eller av kvinnenavnet Ásta. Uttalen angis som å`sterú.
Ertelia
Fra gammelt av hørte gården Ertelia også til Åsterud, opprinnelig som en husmannsplass, men etter hvert skilt ut som et eget bruk. Eiendommen ble svært verdifull, da det viste seg å være nikkelforekomster på Ertelias grunn og Ringerikes Nikkelverk ble etablert der. I forbindelse med Nikkelverket ble det også satt opp mange boliger for arbeiderne, noe som går tydelig fram av folketellinga fra 1920.
Husmannsplasser
I folketellinga av 1865 er det nevnt fire husmenn med jord under Åsterud: Bergan, Holte og to plasser som er kalt Bakken. Den ene Bakken-plassen er nok den som kalles Raubakken. Fra 1875 av er også Holtebråten nevnt. Hovedpersonen der er i 1875 kalt «innerst og verksarbeider».
Bakken og Raubakken hørte til Ertelia, mens Bergan, Holte og Holtebråten hørte til Åsterud.
| Navn på plass | Gnr. | Bnr. | Kartkoordinater | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Bakken | ,_fra_folketellinga_av_1865.png){kind=small}
| |||
| Bergan | 270 | 6 | 60.0664239° N 10.0319583° Ø | .png)
|
| Holte | 270 | 4 | 60.0679005° N 10.0307546° Ø | _2020.png)
|
| Holtebråten | 270 | 3 | 60.0689164° N 10.0296753° Ø | _2024.png)
|
| Raubakken | 270 | 9 | 60.0687236° N 10.0498442° Ø | _2025.png)
|
| Vitriolverket | ,_1812.png){kind=small}
|
Før 1865
I en militærrulle fra 1697 er det under Åsterud nevnt En Huusmandsøn ved Nafn Christen Svendsøn, 17 aar.[1]
I matrikkelforarbeidet fra 1723 er det også nevnt at det var 2 husmenn under Åsterud, men det er ikke nevnt noen navn.[2]
Åsterud var blant eiendommene som fogden Jacob Luth eide.[3]. Etter Jacobs død i 1706 tok sønnen Henrik Luth over. Da enka etter Henrik i 1743 solgte Åsterud til Elling Amundsen, heter det at det i salget også inngikk de underliggende 2de Huusmands Pladser Løckrud og Ertelien kaldet.[4] «Løckrud» er et navn som ellers er ukjent. Ertelia ble tatt over av Ellings sønn Christian som seinere makeskiftet den eiendommen med Truls Trulsen Ask.[5]
I ekstraskattmanntallet av 1762 er det nevnt to husmenn under Åsterud, Gul Karlsen og Søren Knutsen.[6] I manntallet står det ikke noe om hvor de bor, men Gul er nevnt flere ganger både før og etter 1762 som Guul Ertelien. Søren bodde trolig i Holte.
I 1801 er det nevnt to husmenn under Åsterud. Den ene er Truls Trulsen som i sin tid hadde tatt over Ertelia. I 1801 var det hans sønn Gulbrand tatt over der, mens Truls sjøl bodde i Bergan. I 1804 ble det gjort flere avtaler om Holleia og han er da nevnt som Truels Truelsen Bergan. (Et sted står det også Biærian.)[7]
Den andre husmannen som er nevnt under Åsterud i 1801 var Amund Gulsen. I 1808 er han nevnt som Amund Guulsen Holte. I 1835 er det nevnt at det er 2 husmenn under Åsterud og 3 under Ertelia. Ingen er navngitt i tellinga fra 1835, ei heller hvor de holdt til. I folketellinga av 1845 er det nevnt 2 husmenn under Åsterud, men ingen under Ertelia.
Se også
Referanser
- ↑ Militærrulle for Hole 1697, gjengitt i heftet «Hringariki» 1/2001, s. 46. Thorleif Solbergs transkripsjon.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0109: Ringerike og Hallingdal eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 7b-8a.
- ↑ Ringerikske slekter, s. 246. Utg. Grøndahl. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Pantebok nr. 9, 1740-1747, s. 249, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0009
- ↑ Tveiten, Gunnar. Hole herred, Ringerike, s. 240ff. Utg. [Bygdebokkomiteen i Hole]. no. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 267
- ↑ Pantebok nr. 17a, 1804-1807, s. 94, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0017a.