Vitriolverket under Ertelia (Nakkerud)
| Vitriolverket under Ertelia | |
|---|---|
| I 1812 døde søstrene Anne og Marie Larsdatter Vitriolverket. Anne, som var bare 18 uker gammel ble gravlagt ved Hole kirke den 19. april, Marie, som var 2 år gammel, den 22. mai. Dette var, etter det vi veit, de eneste to barna til Lars og Siri Verket.[1] | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
Vitriolverket under Ertelia, Nakkerud i Ringerike kommune, var et navn som ble brukt om en eller flere boplasser under Ertelia.
Utvinning av vitriol
Fra 1789 ble det drevet utvinning av kobbervitriol og brunrødt fargestoff i området der Ringerikes Nikkelverk seinere anla sin gruvedrift. Drifta ved vitriolverket ble drevet fram til 1806 og tatt opp igjen på nytt i 1832. Verket ble seinere solgt til Roscher og Thaulow som startet gruvedrift etter nikkel i 1849.
Lars og Siri Verket
I tilknytning til vitriolverket lå det en eller flere boplasser. Vitriolverket som navn på bosted er første gangen funnet i 1812, da Lars Eriksen og Siri Sørensdatter begravde sine to barn, 18 uker gamle Anne i april og to år gamle Maria i mai.
Lars, som trolig kom fra Krypinn, og Siri, som kom fra Søndre Bratvold, er nevnt mange ganger som Vitriolværket eller Wærket.
Lars Erichsen Vitriolværket druknet i Tyrifjorden i 1839.[2] Siris bosted er også oppgitt som Vitriolverket da hun ble gravlagt i 1854, altså etter at Ringerikes Nikkelverk hadde begynt sin utvinning av nikkel.
Nøyaktig hvor huset til Lars og Siri lå er uvisst, men det er ikke usannsynlig at Vitriolverket var et navn som ble brukt om en eller flere de plassene som seinere er nevnt som Bakken, Raubakken og Elsrud.
Jonas og Else Verket
Også Jonas Eriksen (1787-1861), broren til Lars, er nevnt med bopelen Vitriolverket helt fra 1816 av.
Jonas, som virket som skredder, giftet seg i 1825 med Else Hansdatter fra Gjesval fra Hole. De fikk åtte barn som vokste opp, hele sju av dem emigrerte til Amerika. I bokverket «Utvandringshistorie fra Ringerikesbygderne» er noen av disse omtalt.[3] Det var flere av dem som brukte Bakke eller Bakken som etternavn i Amerika, noe som underbygger antagelsen om at boplassen Vitriolverket, i hvert fall i Jonas Eriksens tilfelle, er det samme som en av Bakken-plassene.
Utover på 1800-tallet er såpass mange nevnt med bopelen Vitriolverket at det må være snakk om flere bosteder. Etter hvert som Nikkelverket kom i gang ble betegnelsen Wærket vanlig.
Se også
Referanser
- ↑ Ministerialbok nr. I 2, 1766-1814, s. 230. Hole kirkebøker, AV/SAKO-A-228/F/Fa/L0002
- ↑ Ekstrarettsprotokoll, 1836-1839, s. 295ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0006
- ↑ Johnson, O.S.. Utvandringshistorie fra Ringerikesbygderne, s. 227ff. Minneapolis, Minn.?. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- Navnet Vitriolverket er ikke brukt i noen av folketellingene.