Reidar Skau (1893–1975)
Reidar Skau (født 26. desember 1893 i Kristiania, død 19. februar 1975) var jurist. Etter en 25 år lang karriere som privatpraktiserende advokat var han dommer i Høyesterett mellom 1945 og 1963.
Familie
Reidar Skau var sønn av bankbokholder Aksel Olaf Skau (1862-1937) og Anna Karoline, født Dahl (1973-1940). Han ble gift i 1927 med Elsa Helene Kaasbøll (1907-1993).
Liv og virke
Reidar Skau tok examen artium i 1913 og ble cand. jur. i 1920. Han tok befalskurs i 1916 og ble vernepliktig offiser i Festningsartilleriet i 1916.
Skau var ansatt som fullmektig hos overrettssakfører Nicolay Eckhoff i Kristiansand 1921-1922 og hos advokatene Heyerdahl, Vogt og Bugge i Oslo 1922-1925. Fra 1926 var han, som høyesterettsadvokat, tilknyttet advokat J. Waage i Bergen, fra 1938 i advokatfirmaet J. Waage, Reidar Skau og E.D. Eftestøl. Han gjorde seg særlig bemerket som skrankeadvokat.
Etter frigjøringen i 1945 var Skau en kort periode distriktspolitisjef på Vestlandet og politimester i Bergen. Da hadde han under krigen vært aktivt involvert i illegalt arbeid med tanke på å forberede for frigjøringen, politimessig og juridisk. Senere i 1945 ble han utnevnt til dommer i Høyesterett, et embete han innehadde til 1963, da han gikk av med pensjon.
Skau hadde også en rekke verv, og var fra 1946 medlem av Arbeidsretten. Han var medlem av Fiskerigrensekomiteen av 1949 og arbeidet i den forbindelse med Norges fiskerigrensesak mot Storbritannia ved Haag-domstolen 1949-1951.
Skau ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1952.
Ettermæle
I en nekrolog over Reidar Skau i Aftenposten 27. februar 1975, signert advokat Sven Arntzen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var naturlig at Reidar Skau efter krigen ble oppfordret til å søke seg inn som dommer i Høyesterett. Så vel til rette som advokatgjerningen lå for ham, var han selv lenge i sterk tvil. Men han bøyet seg til slutt for de sterke henstillinger, og høsten 1945 ble han utnevnt til høyesterettsdommer. Han har senere ikke angret på det skritt han da tok. I Høyesterett fikk han fra første stund en sterk posisjon blant kolleger og advokater. De samme egenskaper som hadde kjennetegnet advokaten og hjemmefrontmannen gjorde ham til den store dommer, og det skapte en egen trygghet å ha ham som medlem av retten i en sak. ... Reidar Skau var en sterk personlighet med en utpreget rettferdighetssans. Han var blant dem som holdt sin egen person i bakgrunnen, og var i særlig grad en hjemmets mann. | ||
Reidar Skau ble bisatt fra Haslum krematorium og er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård. Tittelen Høyesterettsdommer er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Studentene fra 1913. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1913. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1913. Utg. Leif Villars-Dahl. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- "Reidar Skau" i "Hvem er hvem" 1973, fra runeberg.org
- «Høyesterettsdommer Reidar Skau 70 år». Aftenposten 1963.12.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Høyesterettsdommer Reidar Skau død». Aftenposten 1975.02.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.