Reinfann i Østfold
| Reinfann | |
|---|---|
| Tanacetum vulgare L. | |
| Kurvplantefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 24.9.2024 |
| 188 av 228 5x5 km-ruter | |
| 1255 av 4682 km-ruter | |
| 1623 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1873 |
| Sist funnet: | 2024 |
Reinfann Tanacetum vulgare er en art som vokser på veikanter, strender, skråninger og avfallsplasser i Østfold. Den har trolig kommet inn tidlig som medisinplante bruk mot innvollsorm, eller innført med jordbruk. Reinfann er også forvillet fra hager. Den har en sterk krydderlukt. Navnet reinfann kommer fra tysk.
Hyppighet og utbredelse
Reinfann er trolig fremmed og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse[1]. Reinfann er historisk sett kjent fra hele fylket, men med lavere frekvens i skogområdene i øst[2].
Økologi
Reinfann vokser på tørr, humusrik sandjord. Havstrand, fugleskjær, veikanter, jernbaner, grustak, gårdsbruk og skrotemark[3] [4]
Oppdagelseshistorikk
Reinfann omtales først i 1779 av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg, og han skriver at den vokser på åkerrenner[5]. Det eldste belegget er samlet av Nordal Wille i Hobøl 1873[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten er vurdert til å ha lav risiko (LO) i fremmedartlista[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Reinfann i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Reinfann i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wille, Nordal, 1873. Herbarieark av reinfann samlet i Hobøl. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Reinfann Tanacetum vulgare, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.