Revy

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Plakat til revyen Finns fauna ved Harstad Amatørteater (1984)

Revy er en teaterforestilling som er sammensatt av flere numre, eksempelvis sketsjer, monologer, stand-up eller sanger, som regel med aktuelle temaer. Revytradisjonen stammer fra midten av 1800-tallet, men har hatt litt forskjellig utvikling i Frankrike, England, Tyskland og USA, mens den i de skandinaviske landene har vært nokså lik. Tidligere var revy den viktigste arenaen for norske komikere, og den har gitt oss stjerner som Leif Juster og Arve Opsahl. Revyene har parallelt og seinere utviklet seg til blant annet musikalske show, litterære og politiske kabareter, stand up-komikk og teatersport.

Amatørrevyer

Amatørrevyene har en sterk lokal forankring i Norge, og det finnes en stor mengde revyer knyttet til lokalsamfunn, bedrifter, skoler og universiteter. Revyen fungerer som folkets talerstol med en satirisk snert.

En del av amatørrevyene møtes annet hvert år til konkurranse på Norsk RevyfestivalHøylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk Revyfaglig Senter ligger. I mellomår arrangeres det regionale revyfestivaler, der et nummer blir kvalifisert til NM på Høylandet. De regionale festivalene som ble arrangert i 2010 var: Oslofjorden revyfestival arrangeres annethvert år i Horten i Vestfold for revyentusiaster fra hele Østlandet, Humorfestivalen i Hemne, Gapskrattfestivalen i Tresfjord, Nordnorsk revyfestivalØrnes, Berre GalskapFitjar, Stavanger Revyfestival og Fylkesrevyfestivalen i Finnmark, som arrangeres i Lakselv.

Skolerevyer

Skolerevy er betegnelsen på revyer satt opp av skoleelever, ofte blir en av skolens gymsaler eller auditorier brukt som scene. Skolerevyene har vært springbrettet for mange av Norges mest kjente skuespillere og komikere. De har en høyere stjerne og er ofte mer gjennomarbeidet enn russerevyer, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de holder et høyere nivå.

Det er spesielt i Oslo og Akershus at skolerevyene står sterkt. Aftenposten Aften anmelder samtlige revyer. Konkurransen er hard og budsjettene store. Skolerevyene i Oslo er viktig for rekrutteringen til norsk komikk, og både komikere, produsenter, tekstforfattere, regissører og andre i underholdningsbransjen i Norge har erfaring fra Oslo- og Akerhus' skolerevyer. Skolerevyene i Oslo og Akershus møtes etter hver sesong til en Revykavalkade hvor hver revy viser sitt beste nummer. Her deler også Aftenposten ut Revyprisen til årets revy.

Andre byer har også skolerevytradisjon. Eksempelvis er det også et stort skolerevymiljø i Tromsø, og i Bergen fant Peter Brandt Ylvis-brødrene da de spilte skolerevy på Fana videregående skole. En del skoler andre steder i landet arrangerer dessuten russerevyer.

Blant Norges eldste skolerevyer er Fagerborgrevyen i Oslo (første premiere 1922) og Bragerevyen/Bragiaden i Tromsø (første premiere 1930).

Studentrevyer

Studentrevyene har lange tradisjoner i Norge, både Studentersamfundets Theater i Oslo og Elevforeningene ved NLH i Ås og Trondhjems Tekniske Læreanstalt i Trondheim satte opp revyer og cabareter allerede fra midten av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde imidlertid en forandring, da revyene gikk fra å være små, interne arrangement til å bli store inntektsmaskiner for studentsamfunnene og elevforeningene. Blant de store revyer fra denne tiden, er revyen Maxis! fra Oslo i 1909 en av de mest kjente. Denne revyen spilte først for 25 fulle hus i Oslo, før den reiste på sin kystturné, blant annet til Bergen, og til slutt endte opp med å bli satt opp av det nyopprettede Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1913. Den spilte også i Trondheim for fulle hus, og reddet med dette Samfundet fra økonomisk kollaps.

Studentrevyen fikk med dette god grobunn i Trondheim, og i 1917 ble UKErevyen, den lengste sammenhengende revytradisjonen i Norge, innstiftet. Revyen "Baccarat", satt opp og skrevet av Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem, spilte for fulle hus en uke høsten 1917, og var sentrum i den første Studenteruken.

I dag finnes Studenteruker i en eller annen form ved de aller fleste læresteder i landet, og ved mange av dem er fremdeles en UKErevy sentral. De største av disse revyene er i dag UKErevyene ved UKA i Trondheim, UKA i Ås og UKEN i Bergen. Alle disse UKErevyene trekker over 10.000 mennesker, og er med sine inntekter i millionklassen meget viktige for å sikre den videre driften av sine respektive studentsamfunn og elevforeninger.

Utenom UKErevyene, arrangeres det også utallige foreningsrevyer ved de ulike lærestedene. I Trondheim har for eksempel mange av Linjeforeningene en revy, og i Ås arrangerer sangkorene og foreningene tilknyttet Studentsamfunnet i Ås sine revyer hvert år.

Hver høst i partallsår møtes norske studentrevyer til NM for studentrevy, som arrangeres under UKA i Ås. Alle norske studentrevyer kan melde seg på, og vinneren herfra går videre til NM i revyNorsk revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag.

Revyscenen Chat Noir i Oslo ble etablert i 1912.

Se også


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Revy» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.