Richard von Tscharner

Richard Max Edgar von Tscharner (født 27. november 1903 i Glarus i Sveits, død 10. september 1984 i Asker) var pelsdyroppdretter, næringsdrivende og politiker i Nasjonal Samling. Han hadde flere sentrale verv i partiet både før og under andre verdenskrig, blant annet som riksorganisasjonsleder fra 1940 til 1941. Etter krigen ble han dømt for landssvik under landssvikoppgjøret.

Han var sønn av legen Beat Friedrich von Tscharner (1872–1942) og Emma Weber (1875–1939). Faren var lege tilknyttet jernbanen i Bern.

Han tok examen artium i 1922 og fortsatte deretter med agronomutdanning i Göttingen, hvor han møtte sin fremtidige kone Gudrun Jensen (1904–1998), Von Tscharner emigrerte til Norge i 1925 og bosatte seg i Sylling i Lier, hvor han arbeidet som pelsdyroppdretter, hovedsakelig med oppdrett av sølvrev. De giftet seg i Sylling kirke den 8. juli 1926, og paret fikk fire barn. Han ble norsk statsborger i 1936.

Før krigen

«Fryser 1» fast i isen.

Von Tscharner var meget aktiv innenfor ulike lag og organisasjoner rundt pelsoppdrettet i norge, han var med på å stifte «Norsk Minkavlslag» i slutten av 1929, hvor han satt som vara til styret, laget som hadde som mål å fremme minkavl innad i Norge. I 1932 var han med på å stifte Norsk pelslager A/S (også kjent under navnet No-Pe-La A/S) i 1932, som hadde som hovedfokus å selge sølvrevskinn til Tyskland. Von Tscharner hadde ved dette punktet drevet med sølvrevavl i stor skala siden han kom til Norge i 1925 og Norsk pelslager A/S kom så med von Tscharner i spissen i avtale med de store tyske auksjonsfirmaet Furtransit Rauchwaren lagerhaus A.G Leipzig.

Midtre Skustad gård anno 1941.

Von Tscharner forsøkte seg også på flere andre økonomiske prosjekter. Blant disse var en satsing på utnyttelse og salg av kjøtt fra norsk selfangst. Dette skilte seg fra den vanlige praksisen innen fangstnæringen, hvor det hovedsakelig var skinn og spekk som ble tatt vare på under fangsten i arktiske farvann. Planen var å fryse kjøttet om bord på fangstskipet for senere salg.

I 1933 leide han ishavsskuta «Fryser 1» for en periode på ni måneder. Den 27. mars 1934 ble fartøyet imidlertid tatt av isen, og det viste seg umulig å få det løs. Under et bergingsforsøk utført av en annen selfangstskute tok «Fryser 1» inn vann mens den lå på slep sør for Jan Mayen. Skuta sank 18. april 1934.

I samme år kjøpte han en gård på Skustad, også i Sylling, denne gården kom som tilegg til pelsdriften han bedrev på hovedgården sin, og hvor han her drev både med høns samt utvidet sølvrevdrift.

Politisk virke

Emblemene til Rikshirden og Kamporganisasjonen.

Von Tscharner engasjerte seg tidlig i Nasjonal Samling og ble medlem av partiet den 13. mai 1934. I perioden 1934–1935 var han NS-lagleder i Sylling før han senere ble kretsleder i Lier. Ved sommeren i 1935 innehadde han vervet som fylkesfører for Fylkesorganisasjon 3 Vest-Viken, som omfattet Buskerud og Vestfold.

I 1936 ble han medlem av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (NSKO), samt medlem av Rikshirden.

Andre verdenskrig

Ved invasjonen av Norge 9. april 1940 oppholdt von Tscharner seg på gården sin i Sylling. Samme kveld ble han innkalt til Oslo som hirdmann, og fra 10. til 15. april tjenestegjorde han som uniformert vakt utenfor Stortinget.

Fra 30. mai 1940 til 1. mars 1941 var han riksorganisasjonsleder i Nasjonal Samling. Sammen med riksøkonomisjef John Thronsen arbeidet han med en omfattende utbygging av partiets administrasjon og partikontor. Arbeidet omfattet blant annet utvidelse av administrasjonen, økning av medlemsmassen og etablering av bedre medlemsoversikter som ledd i arbeidet med å styrke partiet generelt og Einsatzstab spesielt.

Under hans ledelse ble medlemsregistreringen standardisert. Det ble opprettet nye arkiver for medlemsopplysninger, og medlemskontingenten ble endret fra to kroner årlig til én krone per måned. Medlemmene måtte levere seks eksemplarer av medlemsskjemaet: ett til lokallaget, to til kretsarkivet og tre til sentraladministrasjonens arkiver.

I desember 1941 deltok von Tscharner som hirdmann under den såkalte «matrazziaen» i Drammen, hvor Nasjonal Samling gjennomførte omfattende husundersøkelser. Han deltok på tre husundersøkelser under aksjonen.

Han fungerte også som angiver i flere saker under okkupasjonen. Våren 1940 anmeldte han to menn til lensmannen for besittelse av våpen som de hadde tatt fra et nedstyrtet britisk fly. Han anga også menn ved minst 2 anledninger for å ha synget «Internasjonalen», første gang når vedkommende sang den på en fest i november av 1941, og et annet tilfelle da Von Tscharner fikk sangen sunget etter seg når han og to andre hirdmenn passerte sangeren på gaten i desember 1941.

Den 1. september 1941 ble han utnevnt til politinspektør i sikkerhetspolitiet, en rolle han holdt fram til 1. februar 1942.

Høsten 1942 ble han oppnevnt som kommissarisk leder for Norske Pelsskinn-eksportørers landsforening, som senere ble omdøpt til Norske Pelsgrossisters landsforening. Han innehadde vervet resten av krigen.

I 1944 lot han seg oppnevne som medlem av domsmannsutvalget for de såkalte særdomstolene. Han fungerte som domsmann ved to rettssaker, henholdsvis i november 1944 og 11. april 1945.

Etter krigen

Etter frigjøringen av Norge ble Von Tscharner dømt som landssviker i landssvikoppgjøret. Hans dom bestod av seks års tvangsarbeid, samt tidsbegrenset rettighetstap. I tillegg ble den lønn han hadde fått utbetalt som riksorganisasjonleder og politinspektør hos sikkerhetspolititet inndratt, ialt 6000 kroner, samt 25 000 kroner, som landbruksdepartementet hadde pålagt underorganisasjonen Norsk Pelsdyrlag til å utbetale Von Tscharner, i forbindelse med hans medvirkning til en kontraktsopprettelse med det tyske firmaet Deutsche Rauchwaren Gesellschaft om salg av sølvrevpels til Tyskland i 1942.

Etter endt soning fortsatte han med dyrehold, både med oppdrett av høns samt oppstart av oppdrett av regnbueørret i Tyrifjorden, og 1962 skal virksomheten ha produsert omkring én million yngel.