Robert Gonsalvo Major (1766–1839)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Robert Gonsalvo Major (født 1766 i Belfast, død 1839 i Lillesand) kom til Norge som flyktning fra Irland, og ble en formuende forretningsmann i Kristiansand. Han var venn med framtredende personer som Herman Wedel Jarlsberg og Henrik Wergeland, og han ble stamfar til den norske slekta Major.

I 1798 brøt det ut et stort opprør mot de britiske myndighetene i Irland, leda av United Irishmen. Som nasjonalist og borgerrettsforkjemper slutta Major seg til opprøret, som ble slått ned. Han ble arrestert og dømt til døden, men klarte å flykte fra Belfast.

Etter en farefull flukt i ei sukkertønne på et frakteskip ble tønna i mai 1798 satt på sjøen. Den fløt i land i havna i Kristiansand, der Major ikke brukte lang tid på å slå seg opp i forretningslivet. I 1804 grunnla han Kongsgård garveri, og han sto også bak også annen næringsdrift.

Han hadde vært gift med Jane Major i Irland. Hun kom til Norge, men reiste straks tilbake til Irland der de hadde to barn. Den 21. september 1802 ble ekteskapet deres oppløst. I 1802 gifta han seg for andre gang med Sophie Benedicte Weidemann (1783–1859). Hun var datter av fogd Lars Christophersen Weidemann og Marie Sommerfeldt, og søster av eidsvollsmannen Lauritz Weidemann. De fikk ni barn, blant annet Herman Wedel Major som ble en av grunnleggerne av psykatrisk behandling i Norge.

Robert Major var som nevnt venn av Herman Wedel Jarlsberg – sønnen Herman Wedel Major var oppkalt etter ham. Han kjøpte storgården Ullern i Aker av Wedel Jarlsbergs svigerfar Peder Anker. I 1832 skulle dette gårdskjøpet føre til problemer, da det ble strid med Weidemannslekta om rettighetene til den. Dette førte til at Robert Major ble skilt, og til at han fikk økonomiske problemer.

I 1839 tok Robert Major sitt eget liv. Hans venn Henrik Wergeland skrev da minnediktet «Robert Major». Han dedikerte også diktet «Spanjolen» til Robert Major.

Litteratur og kilder