Russekål i Østfold
| Russekål | |
|---|---|
| Bunias orientalis L. | |
| Korsblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 24.9.2024 |
| |
| 63 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 123 av 4682 km-ruter | |
| 169 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1903 |
| Sist funnet: | 2024 |
Russekål er en art som vokser i veikanter og på avfallsplasser i Østfold. Den har trolig kommet inn med korn fra Russland og Ukraina, senere med transportmidler. Russekål er flerårig og har en kraftig pælerot.
Hyppighet og utbredelse
Russekål er fremmed og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt -vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sentral utbredelse[1]. Russekål er historisk sett kjent i kystnære områder med avtakende frekvens østover. Den er ikke funnet øst for Haldenvassdraget[2].
Økologi
Russekål vokser på åpen, næringsrik sand- elle leirjord. På eng, langs veier og på skrotemark[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Russekål ble først samlet på Kjellandsvik på Jeløya 20. juni 1903 av Randor E. Fridtz[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Russekål er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko (SE) iflg. den norske fremmedartlista[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Russekål i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Russekål i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Fridtz, Randor E., 1903. Herbarieark av russekål samlet i Moss. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Russekål Bunias orientalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.