Søndre Lindeberg (Oslo gnr. 113/1)
| Søndre Lindeberg | |
|---|---|
| |
Foto: Anders Beer Wilse (1941).
| |
| Først nevnt: | Middelalderen |
| Sted: | Lindeberg |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 113 |
| Bnr: | 1 |
| Folketellinger: | 1900, 1910 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Ved Lindebergveien 53 |
Søndre Lindeberg var en gård på Lindeberg i Oslo, men ble revet i 1977 i forbindelse med utbyggingen i området.
Gårdsnavnet er en sammensetning av tresorten lind og berg og er et topografisk navn som beskriver lokaliteten.
Historie
Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») fra 1390 og var allerede den gang delt i to bruk, og mens Nordre var klostergods under Nonneseter, var Søndre i borgereie. Lensregnskapene viser at gården fortsatt var delt. I 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn.
Blant eierene mens gården var i borgereie var Morten Lauritzen Ugle som hadde en eierpart fra 1640-årene. Saamtidig kjøpte Hans Lindeberg, d. 1661 på denne tiden opp eierparter og ved hans død arvet sønnen Erik Hanssøn Lindeberg farens eierparter, og kjøpte seg opp den siste part i 1661 som tilhørte nevnte Morten Lauritzen og gården kom slik i bondeeie.
Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.
Folketellingen i 1900 viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre. På dette tidspunktet bodde de 11 personer på gården, familien Nordlie fra Romerike og to tjenestejenter. Familien synes å ha flyttet til Aker en gang meellom 1872 og 1876 da de fem yngste barna er før her. Seks av de voksne familiemedlemmene arbeidet med gårdsbruk.
Ved folketellingen i 1910 bor fortsatt familien Nordlie på gården, på dette tidspunktet bor det 13 personer på gården, noen flyttet ut og sveiser Marcus Pedersen med hustru og fire mindreårige barn har flyttet inn. Drengestua er tatt i bruk som bolig.
Kilder og litteratur
- Lindeberg gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse, ss. 201-203. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket