Søndre Såstad (Stange gnr. 124/1)
Søndre Såstad | |
---|---|
Sted: | Stange |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 124 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Søndre Såstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Eiere og brukere
Ellen var oppsitter i årene 1613-1618. Hun eide 2 huder i Weste.
I 1616 rådet godseier og diplomat Jacob Rosenkrantz (1567-1616) bygselen. Han døde i Bergen samme år.
Dyre Såstad var oppsitter 1620-47. Dyre Såstad ble 1613 botlagt for ikke å ha "heftet en manndraper" (drapsmann), Oluf Hansen, og 1613 for på våpentinget å ha manglet "tesack" (sverd). I 1645 hadde Dyre og Iver 4 kvinner til hjelp. Dyre var lensmann i 1648, og han var på grensevakt 1644-45.
1647 var det Marte - Laurits Hansens i Kristiania som eide og rådde bygselen.
Iver Eskildsen (ca. 1604-) var antagelig svigersønn av Dyre. I 1645 var begge nevnt som oppsittere. Iver hadde barna:
- Dyre Iversen f. o. 1652
- Eskild Iversen f. o. 1661
I 1661 skattet Iver av et kvernstø 12 skill.
Ved matrikuleringen 1668 var Iver oppsitter, skyld 2 pd. 3 fjerding. Eier var Hartvig Nielsen i Kristiania. Det het da: "Engen er god, sameierskog med Frang, Hemstad og Ile, hvorudi ei findes andet end til gjerdefang og brændeved. Skaberud sæter berettiget. En hommelhage."
Dyre Iversen (ca. 1652-). Ved folketellingen 1664 var Iver Eskildsen (f. o. 1604) og Dyre Iversen (f. o.1652) oppført.
Ved tinget 3/4 1666 har Iver Eskildsen avstått halvdelen av gården til Henrik Bottelsen Veen da han er husvill (utkastet fra Ven av Morten Nilsen).
Henrik Bottelsen Ven (1597-1670), g. m. Birgitte Kristofersdtr. Næsten. Barn:
- Kristofer Henriksen
- Erik Henriksen
- Kjersti Henriksdatter
Det var skifte etter Henrik 9/2 1671. Brutto 125, netto 62 rdr. Torger Væstad tilstede ved skiftet.
I 1675 er Rasmus nevnt som oppsitter. 1678/79 betalte Rasmus i tiende: 4 settg. rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. Eier Jacob Diriksen. Ved jordeboken 1688 var Rasmus oppsitter - skyld 2 3/4 skpd. Eier sal. Hartvig Niersens arvinger.
Ved skjøte 12/12 1704 solgte Marte Augustinusdtr. - sal. lagmann og commersråd Laurits Andersen Undalls til Dyre Karlsen Såstad (Kjemstad) og kone Sidsel Olsdtr. - 2 skpd. 3 fetl. for 1580 rdr.
Dyre Karlsen[3] (1677-1741) sønn av Karl Eriksen Kjemstad og Kari Olsdtr. Røne (g. m. 1. Rasmus Kristofersen). Dyre ble g. m. Sidsel Olsdtr. Vestad (- ca. 1743) Barn:
- Karl Dyresen, neste eier.
- Kari Dyresdatter, f. 1717, begr. 5/3 1767, 23/2 1744 g. m. enkem. Anders Johannesen Frang (1709-70).
Ved matrikuleringen 1723 er Dyre Karlsen eier. Han har da 2 husmenn. I 1723 ble dessuten avlet 60 lass høy og en del lin, i 1866 200 skpd. høy. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre, 1 t. erter. Det sies da: Gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
Skifte etter Dyre Karlsen 7/3 1742, brutto 820, netto 268 rdr., heri medtatt jord i Såstad 2 skpd., 15 lispd. tg. Takst 580 rdr. Det var skifte etter kona i 1743.
Karl Dyresen (1714-1762)[4]. Den 20/7 1745 får han avkall fra Anders Johansen fra Frang, g. m. hans søster, Kari Dyresdatter. Gift med Margrete Mikkelsdatter (1724-91) fra Søndre Arstad. Den 18/4 1757 får Karl Dyresen bygsel på 2 huder i Temmen. Begr. 31/8 1762 på Temmen. Om slekten videre se Temmen.
Jens Olsen[5] (1715-) fra Temmen var sønn av Ole Eriksen fra Rå og Lisbet Jensdatter fra Stor-Ree. Han var gift 1744 med Berte Simensdatter (1721-) fra Vitberg. Han kjøpte gården i 1757. Barn:
- Lisbet Jensdatter, dp. 27/2 1746, d. 1794, g. m. 1. Jens Jensen Norstad, g. m. 2. Johan Torsen, Dælin v.
- Ole Jensen, f. 1749, neste eier,
- Simen Jensen, f. 1752 på Temmen.
- Ingeborg Jensdatter f. 1759 på Saastad.
Ole Jensen[6], f. 1749. Ved skjøte 2/4 1771 kjøpte han gården av sin far for 1000 rdr. G. m. Sidsel Karlsdtr. Temmen, dp. 29/6 1749, d. 15/8 1811. Barn:
- Berte Jensdatter (1771-72),
- Margrete Jensdatter, dp. 9/7 1775, g. m. neste eier.
- Ingeborg Jensdatter, dp. 22/6 1783, 2/9 1805 g. m. Simen Karlsen Lang-Ree (1779-1873).
- Kari Jensdatter, dp. 11/11 1792.
- Jens Jensen, dp. 30/4 1768, d. 18/12 1846, 14/6 1798 g. m. Eli Kristofersdtr. (1766-13/1 1844), enke etter Karl Alfsen Temmen.
Det er skifte etter Ole Jensen 23/4 1796.
Even Kristensen[7] (1769-1834) fra Ven, Løten, sønn av Kristen og Inger Olsdatter Ven. Han kjøpte gården for 2700 rdr. Formuen til forrige eier var brutto 3300, netto 2100 rdr.
2/10 1802 var Even Kristensen eier. Skyld 2 skpd. 15 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 var Even Kristensen eier, gårdens takst var 5300 spd., løsørets 100 spd., gjelden 300 spd., og han betalte i sølv 99 spd. 54 skill. - 1818/19 var skylden 2 skpd. 15 lispd. tg. og gården fikk sammenligningstallet 48.
Even ble 19/1 1796 g. m. Margrete Olsdatter fra Såstad, f. 1775, d. 3/3 1833. Barn:
- Inger Evensdatter, dp. 11/9 1796, ug.
- Ole Evensen, dp. 10/5 1804, ug., d. 23/8 1870, eier 1834-36.
- Sidsel Evensdatter, f. 24/1 1808, 28/11 1833 g. m. Simen Olsen Hammerstad (1806-90).
- Kristen Evensen, f. 4/6 1810, d. 28/4 1888, neste eier.
- Anne Evensdatter, f. 6/1 1813, d. 4/3 1871, g. m. Jens Engebretsen Hommerstad (1811-87).
- Maren Evine Evensdatter, f. 29/3 1815, d. 5/10 1842.
- Agnete Evensdatter, f. 10/6 1817,
- Kristian Evensdatter, f. 24/10 1820, d. 13/1 1851.
Ved skjøte 20/12 1834 solgte Even Kristensen til sønn, Ole Evensen, for 2600 spd.
I 1836 solgte Ole til sin yngre bror, Kristen Evensen, for samme sum og føderåd til Ole.
Kristen Evensen[8] (1810-88). Ved matrikuleringen 1838 er Kristen Evensen eier og gården fikk ny skyld 18 daler 4 ort 21 skill. Den 9/12 1858 g. m. Berte Marie Pedersdtr. v. Hemstad, f. 23/7 1826. Om barna se ø Nøkleby, som han kjøpte i 1859.
Kristen pantsetter gården til sine søsken Kristian, Inger, Anne, Maren og Agnete for 1500 spd.
20/12 1850 pantsetter Kristen påny gården til sine søstre Inger, Maren og Agnete. Den 20/10 1838 inngått føderådsforening mellom Kristen og Ole. Ole frafaller forkjøpsretten mot tillegg i føderåd og dessuten mot å få utbetalt 2000 spd.
Kristen Såstad ble umyndiggjort 30/9 1858 og 6/10 1858 ble Såstad s. solgt til overrettssakfører Kristian Fredrik Bergersen for 12000 spd. med besetning, avling og løsøre og føderåd til Inger Evensdtr. (ansatt til 162 spd. årlig). Bergersen hadde ikke gården i mange år.
Sakfører Kristian Fredrik Bergersen, g. m. Petrine Marie Olsen. Barn:
- Karen Hulda, f. 22/2 1862, d. 5/11 1934, 1887 g. m. Arne Garborg (1851-1924).
- Martha Elida, eldste datter, g. m. Christian Frenning, Romedal, bryggerimester Frydenlund.
- Sofie Wilhelmine.
Ved auksjon i 1863 fikk handelsborger A. E. Olsen tilslaget, men fikk ikke skjøte. 15/3 1865 holdtes takst på Såstad for A. E. Olsens konkursbo. Husene fikk en takst av 4000 spd., jordeiendommen 6275 spd. og 2 føderåder ble taksert til 1500 spd.
I 1866 var Iver Gundersen Kåten, Våler eier. Areal i 1866: 195 mål dyrket, 224 mål nat. eng, 55 mål havn og 640 mål skog. Takst 6770 spd.
I 1875 Anders Olsen Såstad nordre var eier. I 1875 ble sådd følgende antall tønner: 4½ rug, 11 bygg, 13 blandkorn, 2 havre, 1½ grønnfor, 20 t. poteter samt 70 skålpd. gressfrø og hadde 3 mål rotfrukter.
I 1880-årene var A. Blystad eier. 1886 er A. Blystad eier, gården fikk gnr. 124, bnr. 1 og ny skyld 31 mk 81 øre.
Fra 1886 var Even Pedersen Enger fra Åmot eier, i 1890-årene Bernhard Olsen Randmæl fra Alvdal.
Bernhard Olsen Randmel, f. 1863, g. m. Marit Bårdsdtr. Dalen, f. 1861. 1 sønn f. i Stange:
- Engebret, f. 8/6 1898.
I 1903 eide hans konkursbo gården, så J. Opsahl fra Vang.
Rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad kjøpte så gården og solgte igjen gården med den øvre del av skogen til landhandler Engelstad, Moelv. Da rittmester Astrup solgte gården i 1920 til landhandler Engelstad, ble den nedre del av skogen, 460 da, ikke solgt. Denne del er senere solgt til tannlege Melbye på nordre Såstad.
Engelstad solgte til Åge Høye fra Solør.
I 1924 solgte Høye til premierløytnant Eilif Austlid fra Gausdal.
Kaptein Eiliv Austlid, f. 6/5 1899, d. 1940, falt i krigen på Dovre, - sønn av Andreas Austlid, Gausdal og Gunhild Offigsbø, Lom. 1925 g. m. Dagny Landheim, f. 18/6 1904 - datter av Laurits Landheim, Dovre og Magnhild Bø, Gausdal. Barn:
- Arnfinn, f. 5/7 1926
- Bjørner, f. 24/6 1929
- Hallvard, f. 13/11 1931
- Olav, f. 14/10 1934
- Gunnhild, f. 9/2 1939
Kaptein Austlid falt i Gudbrandsdalen i 1940, og hans enke, fru Dagny Austlid (f. Landheim) drev da gården.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
I 1875 var det disse husmannsplasser: Sveen, Sauviken, Gjøviken, Bakken øvre. Inderstplassene: Firkanten og Nyhus, og Bakken nedre, hvor beboeren eier husene. Disse hadde i alt 4 kuer og 9 sauer og sådde 4¾ t. korn og satte 5¼ t. poteter.
I 1939 var det 1 husmannsplass, Såstadbakken, og 1 inderstbolig, Skogheim.
Se Søndre Såstadeie (Stange gnr. 124)
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Dyre Karlsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Karl Dyresen (1714-1762) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jens Olsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Ole Jensen (1749-) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Even Kristensen (1770-1834) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Kristen Evensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Søndre Såstad (Stange gnr. 124/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |