Sønsterud (under Brøderud)
| Sønsterud (under Brøderud) | |
|---|---|
| |
| Nordre og Søndre Sønsterud på flyfoto fra 1957. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Synsterud |
| Først nevnt: | 1747 |
| Utskilt: | 1870 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 131/10 m. fl. |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Sønsterud var en tidligere husmannsplass under garden Brøderud på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.
Plassen lå/brukene ligger rett i nordenden av Mellomtjennet (tidligere menevnt Nordre Svintjernet). Plassen skal være gammel men med kjent bosetning først fra midten av 1700-tallet. Den er avmerket på kart fra 1790. Plassen vekslet om å tilhøre Steinsbøl og Brøderud men ble til slutt matrikulert under Brøderud.
Anders Halvorsen, født 1739 på en plass under Brøderud og kona Ragnhild Hansdatter etablerte seg her på Sønsterud etter giftemål. De fikk Ragnhild i 1768, Halvor 1771, Mari 1776, Hans 1779, han ble 6 måneder, Ole 1781 og Anders 1784 som døde 3 måneder gammel. Ragnhild giftet seg og ble på plassen. Anders og Ragnhild bodde her ved tellingen 1801.
Johan Pedersen, født 1764 fra Lystadberget, giftet seg i 1797 med Ragnhild Andersdatter født 1868 her på Sønsterud. De fikk Peder år 1800. Ved tellingen 1801 er Johan oppført som husmann med jord på Sønsterud, og han bor sammen med Ragnhild og Peder på 1 år. De får datteren Karen i 1802, se under, og Anders i 1808. Johan døde i 1821, 56 år gammel.
Ved utskiftningen i 1829 føres Sønsterud opp under Steinsbøl, men under matrikuleringen i 1865 kom bruket under Brøderud. I 1830 solgte enka Ragnhild Andersdatter eiendommen til Gunder Paulsen Monsrud og furer Arne Adolfsen. De to skylddelte garden i Nordre og Søndre Sønsterud. Ragnhild døde i 1841, 73 år gammel.
Nordre plassen
Arne Adolfsen, furer fra Rustad i Vinger født 1799, gifter seg i 1826 med Karen Johansdatter, se foran. Han kjøpte altså halve garden av svigermoren. De får datteren Johanne samme år. I 1827 blir Anders født, men han dør knapt 2 år gammel. I 1829 blir datteren Christine født. Så kommer Anders i 1831, Ragnhild i 1833, Andrine i 1836, Karelius i 1838, Christian i 1841 og John i 1844. Tre av barna døde av sykdom våren 1844: Anders ble 14 år, Johanne, 10 år og Andrine 8,5 år.
Ved tellingen 1865 var Arne 66 år og sersjant, og selveier på bnr. 10. Kona Karen Johansdatter er 64 år. Sammen med dem bodde 4 av barna: Karelius, 28 år, Christian 25 år og smed, Jon 22 år og Andrine 18 år. I 1872 er Christian gift og reiser dette året til Madison i USA sammen med kona Berthea Olsdatter, født 1849, og Karen født 1871 som nok er deres datter. Arne er fortsatt gardbruker her i 1875.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 2/8 tn. bygg, 3 tn. havre og satte 3 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv, 4 sauer, 1 geit og 1 gris, og sådde 3/8 tønne bygg, 6/8 tn. blandkorn, 4 tn. havre og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Kristian Pedersen Billit, født 1849 i Hof, bor her på plassen ved tellingen 1900. Han tituleres skogsfullmektig, og bor sammen med kona Berthe, født 1854, og sju barn. Som enke bor Berthe her også i 1910 sammen med sels barn. I 1920 finner vi Johannes Olsen, født 1876 fra Øierlien her som gardbruker på nordgarden. Sønnen Endre overtok senere.
Søndre plassen
Gunder Paulsen fra Monsrud var 25 år da han i 1820 ble gift med 22-årige Mari Eriksdatter fra Kvernbakken under Lystad. Der fikk de barna, Eli 1820, Peder 1823 og Erik i 1829 før de flyttet til Sønsterud og overtok gamletunet. Erik døde på Kvernbakken høsten 1830. På Sønsterud fikk de Karen i 1832, men hun levde bare 1 år. Erik ble født i 1835, og Ole i 1840. Ved tellingen 1865 bor familien på plassen. Gunder er gardbruker og 71 år, kona Marie er 69 år, og sammen med dem bor sønnene Ole 26 år og skomaker, og Peder som driver jordbruk.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 11 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 4 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 4 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv, 8 sauer og 1 gris, og sådde 3/8 tønne bygg, 1 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 4 tn. poteter. Med andre ord en nokså stor drift.
Peder Gundersen, født 1823, er gardbruker og selveier i 1875 og gift med Karen Svenningsdatter, født 1834, og familien er også her i 1891. I 1875 sitter Peder Gundersen i fengsel i Storgata 33 i Kristiania. Peder overlot garden til sønnene Gunerius og Martin i 1887. Brødrene slo for stort på og det gikk den gale veien, og slekta måtte flytte fra. Karelius Arnesen, født 1838 fra Nordgarden, overtok Sørgarden. Plassen var ikke bebodd i 1891 eller 1900, men det kom nye folk.
Ole Olsen, født 1871 og gift med Elise Martinsdatter, født 1875, er gardbrukere og selveiere her både i 1910 og 1920.. Deretter overtok sønnen Alf Sønsterud, født 1911, og gift med Olaug Granlund, født 1922. Per Jonny Sønsterud overtok senere.
Sønsterudbråten
Anders Johansen og kona Karen Berthea Christiansdatter har slått seg ned på en plass under Sønsterud på 1830-tallet. Anders omtales som gardmann og selveier når de får tre barn på Bråten: Christine i 1834, Inger i 1837 og Johan i 1844. Ved tellingen 1865 er ingen av disse i bygda, og det har kommet nye folk hit.
Martin Nilsen, født 1835, er registrert som en tredje gardbruker på Sønsterud ved tellingen 1875. Han er ugift, og bor sammen med sin mor, og i 1891 sammen med søsteren Karen. I 1900 oppgis han å være gardbruker, selveier… og eneboer. I 1875 fødde plassen 3 kuer, 1 kalv og 6 sauer, og sådde 2/8 tønne bygg, 2 tn. havre, 1/4 tn. erter og satte 2,5 tn. poteter.
Sønsterudbråten ble skylddelt først i 1934 med skjøte til Ole Sønsterudbråten året etter. Fra han gikk skjøtet i 1947 til Arne Hauger som står som eier i 1950. Terje Hauger og kona Anita overtok i 1971.
| 51 | Sønsterudbråten | 0 mark 05 øre | Arne Hauger |
Sønsterudteppa
Anders Arnesen, født 1880, og kona Anna Pedersdatter, født 1882 bor her som skogsarbeidere i 1910, og enka og barna også på småbruket i 1920.
Sønsterud ble skylddelt i 1870 og med bnr 10. Sønsterud ble delt, først i 1909 da bnr 21 Sønsterudteppa ble eget bruk, året etter ble Søndre Sønsterud utskilt og fikk bnr 22. Her er eierne oppgitt i matrikkelen fra 1950.
| 10 | Sønsterud | 0 mark 35 øre | Endre Sønsterud |
| 21 | Sønsterudteppen | 0 mark 11 øre | Olaf Sønsterudteppen |
| 22 | Sønsterud søndre | 0 mark 33 øre | Alf Sønsterud |
Se også
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.