Samnorsk
Samnorsk, «fellesnorsk», var et fremtidig, tenkt felles norsk skriftspråk, ved sammensmelting av bokmål og nynorsk, og brukes også om enkelte ord- og bøyningsformer som er felles for bokmål og nynorsk.
Ordet ble lansert av Moltke Moe i artikkelen «Nationalitet og kultur» i Samtiden i 1909, ifølge Moe et språk «vokset op av de levende talemål, byenes som bygdenes».
I lov om Norsk språkråd av 18. juni 1971 § 1 bokstav b var det bestemt at Norsk språkråd (nå Språkrådet) skulle «fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen». Dette ble kalt for tilnærmingsparagrafen. Bestemmelsen var lenge sovende og ble opphevet i 2002. Det innebar at man offisielt forlot det langsiktige mål å skape et felles norsk skriftspråk.
I årene 1916-1926 var Østlandsk reisning en aktiv forkjemper for samnorsk, og Landslaget for språklig samling ble grunnlagt i 1959, og arbeider for ett felles skriftspråk.
Foreldreaksjonen mot samnorsk ble startet i 1951 i protest mot de norske myndighetenes språkpolitikk, som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig når det gjaldt lærebokspråket. Før selve underskriftskampanjen ble avsluttet i 1953 hadde de samlet inn 407 119 underskrifter, og aksjonen regnes som den til da største aksjonistiske folkebevegelsen i Norge.