Samuel Sachnowitz
Samuel Sachnowitz (født 8. desember 1912 i Larvik, død 11. januar 1943 i Auschwitz) var ekspeditør, gårdsarbeider, sjakkspiller, bridgespiller og Holocaust-offer.[1] Som sjakkspiller representerte han Larvik Sjakklubb.
Samuels ord
Da Samuel satt på Berg interneringsleir, hvor de fleste fangevokterne kom fra Hirden, sa han en kveld før han sovnet: «Jeg er glad jeg er norsk jøde – og ikke norsk hird.» Hirdmennene slo, sparket, mishandlet og nedverdiget jødene.[2]
Familie og bosteder
.jpg)
Han var sønn av Israel Leib Sachnowitz (født 1880 i Russland) og Sara Sachnowitz (Pikenavn Lahn) (født 1885 i Riga, nåværende Latvia, død 1938). Samuel var nummer tre i en søskenflokk på åtte: Han hadde to eldre brødre, tre yngre søstre og to yngre brødre. Ifølge folketellingen 1920 bodde familien Sachnowitz – med foreldre og da fem barn – i Dr Holms vei 4 A/B på Nanset. Samuel Sachnowitz’ barndomshjem ble Sveins gate 15. Israel Leib Sachnowitz hadde i januar 1911 overtatt damekonfeksjonsforretningen, John Aas Eftf. (Gudmund Aas), i Torget 4 under navnet Larviks Ekviperings- og Manufaktur-Magasin. I 1925 endret det navn til Dressmagasinet, A/S.
Liv
Samuel var dyktig i sjakk og bridge og – i likhet med resten av familien – svært musikalsk. Broren Herman beskrev ham som tilbaketrukket og følsom.[3] Samuel spilte rollen som politikonstabel i Larviks dramatiske forenings oppsetning av farsen Jutta fra Kalkutta på Munken 16. november 1933.[4] I sesongen 1933–1934 fikk Samuel andrepremien i 3. klasse i høstturneringen i sjakk.[5]
Krigen
Samuel ble første gang arrestert 28. oktober 1940, overført til Møllergata 10 i Oslo og satt i celle D 17. Arrestasjonsgrunnlaget var Untersuchung. Saken ble etterforsket av Weisebaum. Fangen fra Larvik ble løslatt 4. desember.[6][7]
Samuel ble – sammen med de mannlige familiemedlemmene – arrestert på gården Gjein i Stokke under jødeforfølgelsene 26. oktober 1942. Han satt på Berg interneringsleir inntil han ble sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau» 26. november samme år.[1] Sachnowitz var fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz fra 1. desember 1942 til han døde 11. januar 1943.[6] Samuel hadde blitt sparket i hodet, magen og underlivet av en SS-offiser til han lå bevisstløs på bakken og transportert til Revier (sykestua).[8] På kveldene kunne brødrene Herman, Martin, Elias og Frank stå utenfor og høre Samuel skrike av smerte og redsel. De fikk ikke slippe inn til ham. Det ble sagt at Samuel måtte opereres, men brødrene fikk ikke vite mer. I dødsattesten ble døsårsaken oppgitt som «Hertzasthma» (pustevansker forårsaket av væskeansamling av lungene som følge av hjertesvikt). Den falske dødsårsaken ble fastsatt av «Doktor der Medizin Entress».[8]
Utmerkelser
Samuel var medlem av Larvik Turn & Idrettsforenings turngruppe. Han ble i 1933 tildelt kretsens medalje i bronse.[9]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Våre falne. Utg. Grøndahl. Oslo. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ I skyggen mellom trærne. Utg. Spartacus. Oslo. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Samuel Sachnowitz i Snublestein.no
- ↑ Østlands-Posten 1933.11.15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Larvik sjakklubb. Utg. [Larvik sjakklubb]. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ 6,0 6,1 Samuel Sachnowitz i Fanger.no.
- ↑ Møllergata 19. Utg. Cappelen Damm. 2024. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ 8,0 8,1 Overleverne. Utg. Gyldendal. 2024. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 1933.11.09. Digital versjon på Nettbiblioteket