Herman Sachnowitz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herman Sachnowitz.
Foto: Jacob Emanuel Ludwigsen
Faksimile av forsiden av boken om Herman Sachnowitz, ført i pennen av Arnold Jacoby (Cappelen)

Herman Sachnowitz (født 13. juni 1921 i Larvik, død 5. mars 1978 i Oslo) var en norsk-jødisk kjøpmann og Holocaust-overlevende. Under den andre verdenskrig satt han i konsentrasjonsleirene Auschwitz, Mittelbau-Dora og Bergen-Belsen.


Familie og bosteder

Han var sønn av Israel Leib Sachnowitz (født 1880 i Russland) og Sara Sachnowitz (Pikenavn Lahn) (født 1885 i Riga, nåværende Latvia, død 1938). De var bosatt med åtte barn i Larvik: Fem sønner og tre døtre. Barndomshjemmet var Sveins gate 15. Israel Leib Sachnowitz hadde i januar 1911 overtatt damekonfeksjonsforretningen, John Aas Eftf. (Gudmund Aas), i Torget 4 under navnet Larviks Ekviperings- og Manufaktur-Magasin. I 1925 endret det navn til Dressmagasinet, A/S.

Herman Sachnowitz ble i den jødiske synagogen i Oslo 5. mars 1946 gift med Paula Sachnowitz f. Damelin (1918-2006), datter av Israel Damelin og Thora Damelin. Sammen fikk de to døtre.

Herman Sachnowitz kjøpte i 1967 Frankendalsveien 91 på Hovland.

Muskk

Sachnowitz spilte trompet i Larvik Guttemusikkorps og Larvik Ungdoms Musikkorps. Han framførte den teknisk vanskelige «Konsert-polka» av Oscar Hansen under korpsets konsert i Bøkeskogen 17. august 1939.[1] Sachnowitz var medlem av Larvik Storband, som ble dannet i 1962.

Krigen

Familien Sachnowitz ble arrestert 26. oktober 1942 og anbrakt til Berg interneringsleir. Herman Sachnowitz var én av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Overfarten skjedde med slaveskipet D/S «Donau» i november 1942. Bare 28 av de deporterte jødene overlevde oppholdet i Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene. Herman Sachnowitz var én av dem. Han mistet faren, tre søstre og fire brødre i leiren. Sachnowitz spilte trompet i fangeorkesteret. Leirmusikantene skulle spille hver gang henrettelser fant sted. Det ble spilt tyske militærmarsjer før og etter eksekveringene. I Mittelbau-Dora var Sachnowitz likbærer i seks uker.

Sachnowitz gjenfortalte fangeoppholdet i boken Det angår også deg (Cappelen 1976). Den ble ført i pennen av Larvik-forfatteren Arnold Jacoby.

Etter krigen

Sachnowitz ble befridd av engelske tropper 15. april 1945. Han kom med middagstoget til sin fødeby torsdag 5. juli.[2] Sachnoqitz ble mottatt på Larvik stasjon av mange mennesker. Larvik Ungdoms Musikkorps’ medlemmer var møtt opp i sine uniformer for å hilse sitt gamle medlem vel hjemme igjen. Da Sachnowitz steg ut av toget, ble han overrakt blomster av korpsets formann, Karl Sletsjøe, og en ung dame.[3] Så bar det til Grand Hotell hvor korpset hadde arrangert en vellykket middag for ham.[2]

I 1946 overtok Sachnowitz damekonfeksjonsforretningen «Ekko» i Prinsegata 8, som hadde blitt åpnet av broren Elias i 1935 under navnet «E. Sachnowitz» og som fra 1939 het «Ekko» E. Sachnowitz. Larvik Sukkervarefabrikk A/S ble i 1963 overtatt av et nytt selskap med Herman Sachnowitz som styreformann. Selskapets navn var Sukkervarefabrikken A/S.[4]

Israels finansminister Pinhas Sapir og følge var gjester hos Sachnowitz etter en rundtur hos Treschow-Fritzøe 22. juni 1965.[5]

Herman Sachnowitz er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo.

I 2017 ble Sachnowitz vei oppkalt etter ham.

Idrett

Sachnowitz var en lovende turner da krigen kom. Han spilte også tennis.

Verv

Sachnowitz ble i 1948 valgt til kasserer i styret til Larvik Byorkester.[6] Han var medlem av finanskomitéen til Larvik Ungdoms Musikkorps.[7] Sachnowitz var også medlem av festkomitéen.[8] Han var en tid også formann for banekomitéen til Larvik Tennisklubb.[9]

Larvik og Omegn Kvinneråd tok initiativet til å etablere et lokkallag av Musikkens Venner. Det ble 6. juni 1963 dannet et styre som skulle arbeidere videre med saken. Sachnowitz var ett av medlemmene.[10] Han ble valgt til styreformann på årsmøtet 19. november[11] og fratrådte på årsmøtet 28. april 1964.[12]

Utmerkelser

Larvik Turn og Nanset I.F. arrangerte søndag 24. februar 1946 prøve for skimerket. Sachnowitz var én av 94 som startet og klarte fordringene.[13]

Jacoby og Sachnowitz ble i 1978 tildelt Munkens kulturpris.[14] Sachnowitz ble 9. februar samme år hedret med Krigsinvalideforbundets diplom.

Se også

Galleri

Referanser

  1. Østlands-Posten 1939.08.17. Digital versjonNettbiblioteket
  2. 2,0 2,1 Østlands-Posten 1945.07.06. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Nybrott 1945.07.06. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Østlands-Posten 1963.07.26. Digital versjonNettbiblioteket
  5. Østlands-Posten 1965.06.23. Digital versjonNettbiblioteket
  6. Nybrott 1948.09.01. Digital versjonNettbiblioteket
  7. Østlands-Posten 1949.10.26. Digital versjonNettbiblioteket
  8. Østlands-Posten 1950.10.03. Digital versjonNettbiblioteket
  9. Østlands-Posten 1952.10.03. Digital versjonNettbiblioteket
  10. Østlands-Posten 1963.06.08. Digital versjonNettbiblioteket
  11. Østlands-Posten 1963.11.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Østlands-Posten 1964.04.30. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. 'Østlands-posten 1946.02.27. Digital versjonNettbiblioteket
  14. Østlands-Posten 1978.01.27. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder

Eksterne lenker

  • Last jøder. NRK-dokumentar. 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. Tilgjengelig fra 30. oktober 2022.


Snublesteiner Gml. Drammensvei Stabekk.JPG Herman Sachnowitz inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.