Marie Sachnowitz
Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hun var også aktiv i Larvik Turn. 26. oktober 1942 ble hun arrestert på hybelen sin på Lysaker og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».
Hennes foreldre var jødiske Israel Leib Sachnowitz (1880–1942) og Sara, f. Lahn (1885–1938). Faren ble født i Krasjapolja i Russland, mens moren ble født i Klikol (nåværende Klykolai i Litauen). Israel Leib Sachnowitz drev fra 1911 Larvik Ekviperings- og Manufaktur Magasin i Torget 4 i Larvik. Forretningen endret navn til Dressmagasinet AS i 1925. Marie vokste opp som den midterste i en barneflokk på åtte. Hun hadde tre eldre brødre (Martin, Elias og Samuel), en eldre søster (Rita) samt to yngre brødre (Herman og Frank) og en yngre søster (Frida). Deres barndomshjem var Sveins gate 15.
Til avgangseksamen i andre klasse ved Larvik kommunale handelskole i 1937 fikk Marie karakteren «Meget godt» (1.94). Hun deltok 31. mai 1938 i kåringen av «Bøkeskogprinsesse». Gerd Grimstad ble valgt, og Marie ble én av fire terner.
Sangkarrieren
.jpg)
Marie spilte også piano, men det var sangen som hun kom til å bli best kjent for. Oscar Meier-Hansen ga 22. februar 1933 en aftenunderholdning i Larvik kirke. Han ble assistert av de unge damene Randi Hansen, Ruth Hangry og Marie Sachnowitz (som sang et par soloer hver), av piker fra første middelklasse og av strykeorkestret.
Om aftenen 23. august 1934 spilte Salongorkestret for en mengde mennesker i Bøkeskogen. Kulørte lamper var blitt hengt opp mellom trærne. Østlands-Postens referent skrev i avisens utgave av 24. august 1934 at Marie, som sang i refrengene, sang riktig pent og fikk stor applaus.
Salongorkestret framførte under en konsert i Bøkeskogen 28. august 1934 en ny Fram-sang, som gikk på melodien «Den gamle spinnerokk». Østlands-Posten skrev i utgaven av 27. august 1934 at frk. Marie Sachnowitz på utallige oppfordringer ville assistere på konserten. Marie var Larvik Turn-tilhenger. Med tanke på det anstrengte forholdet som rådet mellom Fram og Turn, var det eksepsjonelt at Fram-folkene lot ei Turn-jente få lov til å framføre deres sang. Sammen med sine søstre var Marie aktiv turner i Larvik Turn.
En begeistret publikummer, som kalte seg «Tilhører», skrev følgende om Marie i et leserbrev med tittelen En vordende sangerinne? (Østlands-Posten 29. august 1934): «For de mange som igår hadde anledning til å overvære Salongorkestrets konsert i Bøkeskogen, var det en udelt fornøielse og nytelse å høre frk. Marie Sachnowitz synge. Med sin utmerkede og melodiøse stemme, og ikke minst sin enkle optreden, tok hun publikums hjerter med storm. Hun høstet da også et sterkt og vedvarende bifall. Man har all grunn til å takke Salongorkestret, ikke bare for all den nydelige musikk de gir oss, men også for den gode attraksjon det er å få høre den lille charmante frk. Sachnowitz — synge. Takk.»
Sommeren 1940 samlet jazzmusikere fra Sandefjord og Larvik seg til orkesteret «Harmony Kings» på elleve medlemmer. Tre av dem, søsknene Martin, Herman og vokalisten Marie, var jøder. «Harmony Kings» spilte 28. juni 1940 i Bøkeskogen for en stor mengde med mennesker. Signaturen N i Østlands-Posten skrev i avisens utgave av 28. juni 1940 at Marie sang refreng til flere slagere. Videre kunne man lese: «Det var et interessant bekjentskap. Hun er i besiddelse av en meget vakker stemme som lett smelter sammen med musikken. Hun fikk veldig applaus for sine prestasjoner.» Østlands-Postens medarbeider avsluttet med at frk. Sachnowitz måtte drive det vidt i denne sjangeren. Nazistene ville det dessverre annerledes. Under den samme konserten reiste en del tyske soldater på første benk seg og snudde ryggen demonstrativt til, da Marie trådte fram ved mikrofonen.
Forloveden
Hun var forlovet med Idar Israel Paltiel fra Trondheim. De skulle gifte seg sommeren 1943. Han hadde i lang tid vært syk av giktfeber og reiste på et rekonvalesensopphold hos Maries familie på Gjein gård i Stokke. Ved attentiden 26. oktober 1942 fikk politikamrene i Sandefjord og Tønsberg ordre fra Statspolitiet i Oslo om å oppspore og anholde Paltiel. Det ble ringt til lensmannen, som kunne opplyse at Paltiel var blitt arrestert på gården samme formiddag.
Marie ble arrestert på hybelen sin i Lysaker 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau». Idar ble sendt på samme skip og i samme fangetransport som Marie.
«Månestrålen»
Kristian Ottosen skrev følgende om situasjonen i den delen av DS «Donau», hvor kvinnene befant seg: «Flere av barna og de eldre kvinnene var nå blitt svært dårlige. Luften var forferdelig. De fleste av de unge kvinnene kravlet rundt på madrassene og gjorde sitt beste for å gi mødrene avlastning. Men lett var det ikke. Fortvilelsen over det ukjente og det uvisse begynte å ta overhånd. Alle forsøk på å få kontakt med familiemedlemmer i mannsavdelingen hadde hittil vært forgjeves. Trøstesløsheten begynte å gripe om seg.»
Da skjedde det plutselig noe uventet. Det lød sang fra dekket. Marie hadde fått lov av SS-vakten til å komme opp på dekk. Nå stilte hun seg ved åpningen av luken ned til mannsavdelingen og begynte å synge den melodiske romantiske sangen «Månestrålen». Melodien var skrevet av danske Aage Stentoft og teksten var skrevet av landsmannen Børge Müller. «Månestrålen» var i 1939 blitt spilt inn på 78-platen Polyphon X 50735 i Danmark av norske Tutta Rolf med Kjeld Nørregårds orkester. Marie hadde framført «Månestrålen» under roernes og svømmernes revy Opp med humøret på Munken 13. februar 1940.
Blant de mannlige fangene var det noen som øyeblikkelig dro kjensel på sangerens stemme. Det var Maries far Israel, hennes fem brødre Elias, Herman, Frank, Martin, Samuel og forloveden Idar. Ottosen skrev videre: «Nå var det bare gjennom sangen hun kunne vise dem alle sin kjærlighet, og hun gjorde det på en praktfull måte. SS-soldatene sto som fjetret. Ingen fant på å avbryte henne».
Broren Herman beskrev det slik i boken Det angår også deg: «Jeg var på vei ned i buken av skipet da noe hendte. Det kom som et sjokk av glede og som en åpenbaring av skjønnhet. Jeg hørte en stemme synge, en stemme jeg hadde kjent og elsket i alle år, en stemme vi alle hadde vært så stolte av når Marie sang for byens befolkning i Bøkeskogen hjemme i Larvik. Nå stod hun på øverste dekk og sang for et annet publikum, for fangene i lasterommet, men mest sang hun vel for far og oss guttene ... Hun sang nettopp den sangen vi ville ønsket oss om vi hadde fått velge. «Månestrålen», en romantisk melodi med en nokså hverdagslig tekst, som i denne stunden fikk en dypere mening; sangen om en lykke hun aldri skulle få oppleve.»
Marie var uvitende om at hun ved ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942 kom til å bli sendt direkte til gasskammeret. Hennes far og seks søsken omkom også. Broren Herman overlevde. Forloveden Idar ble tatt ut til tvangsarbeid i Auschwitz og døde 13. februar 1943. Han hadde fått et sår, oppsøkt sykestua og blitt sendt direkte til gasskammeret uten undersøkelse eller behandling.
Ettermæle
Maleren Vebjørn Sand har laget et maleri som skal forestille Marie Sachnowitz og Leif Markus sammen med venner på Neverfjell i påsken 1940. Bildet er utstilt i Roseslottet, en kunstinstallasjon skapt av brødrene Eimund og Vebjørn Sand. Tittelen er "De som forsvant. Antisemittismen."
Teksten på informasjonstavlen lyder:
DE SOM FORSVANT
ANTISEMITTISMEN
Maria (Maja) Sachnowitz og Leif Markus sammen med venner på Neverfjell i påsken 1940. Marie og Leif ble deportert og drept i Auschwitz-Birkenau. Ifølge nazistene skulle alle jøder dø, mens deres «ariske» venner skulle leve.
Marie var fra Larvik, der familien hennes drev forretninger. Hun var kjent i byen for sin vakre sangstemme. Før krigen hadde hun også vunnet en skjønnhetskonkurranse og blitt kåret til Larviksprinsesse. Leif var bokholder. Hans familie drev en forretning på Elverum. Han deltok i kampene i april 1940 og var del av en liten styrke som eskorterte kronprinsessen og de tre prinsebarna til Sverige.
Nazistene forsøkte å utrydde hele den jødiske befolkningen i Europa fordi de anså dem som en dødelig trussel mot «den ariske rase». For nazistene spilte det ingen rolle om jødene i Norge var assimilert eller ikke; deres «jødiske blod» gjorde at de skulle drepes og fjernes fra det kollektive minnet.
Utgående lenker
|
Marie Sachnowitz inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Kilder
- Ording, Arne (red.) (1951). Våre falne 1939–1945 · Fjerde bok. Den norske stat.
- Larvik komm. handelsskole. Østlands-Posten (3. juni 1937).
- Prinsesse på Badet. Østlands-Posten (1. juni 1939).
- Igår blev vi presentert for Bøkeskog-prinsessen. Østlands-Posten (10. juni 1938).
- Larvik kirke.. Østlands-Posten (20. februar 1933).
- Salongorkestret. Østlands-Posten (23. august 1934).
- Salongorkestret. Østlands-Posten (27. august 1934).
- Tilhører (29. august 1934). En vordende sangerinne?. Østlands-Posten.
- Vollsnes, Arvid O. (red.) (2000). Norges musikkhistorie 1914–50 · Inn i mediealderen. Aschehoug.
- Komissar, Vera (1995). På tross av alt · Julius Paltiel – norsk jøde i Auschwitz. Aschehoug.
- Christophersen, Egil (1995). Vestfold i krig . Bokkomitéen Vestfold i Krig.
- Ottosen, Kristian (1995). I slik en natt. Aschehoug.
- Sachnowitz, Herman (1976). Det angår også deg. J. W. Cappelens forlag A·S.
- Marie Sachnowitz i Historisk befolkningsregister
Eksterne lenker
- Last jøder. NRK-dokumentar. 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. Tilgjengelig fra 30. oktober 2022.