Seljestad barnehageklubb
Seljestad barnehageklubb ble formelt stiftet 31. august 1950. Da hadde Seljestad barnehage vært i drift fra seinsommeren 1945, som følge av to ulykker sommeren 1945 der to små-barn mistet livet i lek.
16. august 1945 ble det reist et stort militær-telt i Conradis hage i det som seiner ble til adressen Heggen Allé 9. Seinere ble teltet flytta rundt omkring, blant annet til ovenfor der Adventist-kirka langt seiner ble bygd i Seljestadveien 3 og til skoleplassen ved Seljestad skole. Barnehagen på Seljestad kom altså i stand som følge av to tragiske ulykker som involverte småbarn. Etter krigen ble Seljestad Vel etablert, og en av underkomiteene ble «Barnehavekomiteen» som seinere antok betegnelsen Seljestad barnehageklubb. De første «barnehagetantene» var tante Helen; Helen Ragnhild Elvenes (1927–2004), tante Gunhild f. Mikalsen og tante (søster) Elly; Elly Kristiansen (1917-2006), som også var institusjonens første bestyrer.
Hus
Etter krigen var det vansker med å få materialer til bygging. Det som skulle bygges var først og fremst boliger til erstatning for husene som ble ødelagt under krigshandlingene og i de følgende okkupasjonsårene. På Trondeneshalvøya og andre steder i byens omegn sto en god del brakker etter tyskerne, som i de første åra etter 1945 ble benyttet som boliger – i Finnmarksleiren og andre steder. Ei lita brakke fra Finnmarksleiren kom på plass på tomta som Sandtorg kommune stilte til rådighet i det man seinere kjenner som Parkveien. (Hvorfor heter denne veien Parkveien – her har vel aldri vært noen park? – Kanskje fikk den navnet sitt etter barneparkeringen?) Når brakka kom på plass vet vi ikke, men det var neppe før etter at Finnmarksleiren begynte å tømmes – (1947/1948), som igjen betyr at barna hadde tilhold under militære beskaffenheter i tre a fire år før de «kom i hus».
Barnehageklubb
På Seljestad barnehageklubbs stiftelsesmøte 31. august 1950 orienterte fru Klara Østring (1910-1999) om det arbeidet som tidligere var utført av «Barnehavekomiteen», der hun hadde vært formann. Nå var «foreldre og andre interesserte» invitert for å «danne en forening som skal arbeide for barnehagen på Seljestad». Disse 10; kvinner fra Seljestad var møtt fram etter kunngjøringen i byens tre aviser: Klara Østring, Judith (Tulla) Tjosås (1917-2007), Klara Iversen (1915-2009), Margit Heitmann (1909-2010), Elly Kristiansen, Edel Bendiksen (1909-1995), Hallgerd Nathanielsen (1921-2015), Liv Kaarbø (1921-2008), Asrunn Rasch-Tellefsen (1923-2012) og Sigrid Os (1923-1984) – (alle fruer). Fru Østring la også fram planer for hva som burde gjøres med det første, uten at protokollen sier noe om hva dette besto i. Årskontingenten ble fastsatt til kr. 2,-.
Det første styret
Formann: Klara Østring, nestformann: Asrunn Rasch-Tellefsen kasserer Liv Kaarbø, underkasserer Klara Iversen, sekretær Sigrid Os og materialforvalter Margit Heitmann. Alle enstemmig valgt.
Snill snekker
Allerede på klubbens stiftelsesmøte kom spørsmålet om hvordan man best – og hurtigst kunne skaffe penger til de mest påtrengende arbeidene som lå foran. For trass det faktum at Hans Østring (1904-1996), var grei og utførte det meste av snekkerarbeidet på barnehagehuset (den forhenværende tyskerbrakka), og heller ikke forlangte kontant betaling etter hvert, så var det jo nødvendig å kjøpe inn diverse. hr. Østring lot dem være ham skyldig den lille betaling han ba om, til det ble bedre tider, uten at vi vet om «tidene ble bedre».
Tombola
Den sikreste vei til penger i kassa var nok å gå veien om tombola. De som var på stiftelsesmøtet fikk utlevert effekter til å starte produksjonen av høvelige tombola-gevinster. 6. september møttes de igjen, og nå var de blitt en del flere. Det ble strikket, sydd og brodert som gjaldt det livet. Fruene Østring og Rasch-Tellefsen sto for serveringen. Før de skiltes valgtes neste kaffekomite; fruene Liv Kaarbø og Ingeborg «Lita» Arntzen(1920-1996).
Arbeidsmøter med «noe attåt»
Formen på arbeidsmøtene utviklet seg ikke rett mye i det første året. Variabelen besto gjerne i hvor møtene ble holdt. De to første møtene ble avviklet på Seljestad-skolen. Det neste ble holdt hjemme hos fru Kaarbø, der hun og Lita Arntzen serverte kaffe, rundstykker og kaker «som smakte fortreffelig». I mellomtida var det avholdt styremøte – heime hos fru Sigrid Os. Der drøftet man blant annet hva som kunne gjøres for å gjøre arbeidsmøtene mer spennende. De ble enige om å forsøke med opplesning fra bøker som behandlet aktuelle tema. Fru Østring hadde funnet fram ei bok av forhenværende skoleinspektør L. Muderspach med tittelen Et hjem - samfundets beste vern: dets betydning og innflytelse. Det ble lest fra boka – og etterpå drøftet man tematikken: «seksualopplysning hos barnet ved forskjellige alderstrinn». Ved seinere møter ble denne boka igjen funnet fram og lest fra, blant annet om «hvordan en nevrose kan fremkomme», og i mellomtida kom stadig flere medlemmer til.
Økonomi
Da beskjeden kom fra fru ordfører Berg-Sæther, Gudrun (1907-1995), om at Sandtorg kommune ville dekke regninga fra hagearkitekten på kr. 275, sto begeistringen i taket blant det 13 kvinners sterke arbeidsmøtet på Seljestad skole 4. oktober 1950. Vi forstår fort at økonomien ble litt av en svøpe for kvinnene i barnehageklubben. Men de lot seg aldri kue. Tvert om – her var ingen grenser m.h.t. det å finne nye prosjekt for å øke kassabeholdninga. Klubben mottok også gaver, både fra butikker og foreldre som hadde litt til overs; en brukt sykkel som bare trengte til å fikses litt på og et sett dukkehusmøbler ble gjort ekstra stor stas på. Fru Østring kom med gardinstoff til barnehagehuset som hun «hadde fått tak i». På et av arbeidsmøtene ble det opplyst at barnehagen hadde fått to sekker sement fra Haakon Iversen (1907-2000), to dørkarmer fra Nathanielsen og en barnesykkel fra Totto Sandtorv. Kakeutlodning var et populært tiltak i 50-åra, 22. november 1950 var 14 medlemmer møtt fram heime hos fru Asrunn Rasch-Tellefsen i Indre Fjordgate, hvor det ble tatt opp en fortegnelse over kaker til et kakelotteri på melkeutsalget hans Karl August Mathiassen (1920-1983) førstkommende fredag og lørdag; 15 kaker til hver av dagene ble inntegnet.
Skifte
Etter en tid med møter på skolen, der det ofte oppsto større og mindre problemer, ble det vedtatt å gå over til å la møtene gå på omgang i heimen til medlemmene. Det viste seg å bli en suksess; langt flere kom på møtene, og derved økte også tilfanget av tombolagjenstander, samtidig som trivselsfaktoren også økte. Årets siste arbeidsmøte i 1950; julemøtet, ble holdt heime hos fru Østring som for anledningen hadde laget «en stor, festlig dekorert julekurv med masse gode saker i». Denne gang var det barnehagetante Elly som fortjent stakk av med storgevinsten. Dette lotteriet innbragte hele 28 kroner til klubbkassa fra de 13 som deltok.
Lille julaften 1950
Julefest for ungene i barnas hus i barnehagen 23. desember 1950: «Lekestuen var festlig pyntet med julestas, og et pent juletre var også kommet på plass. De nye, kjekke, pene stolene gjorde også sitt til at det ble riktig koselig. Barna hygget og moret seg med å gå rundt juletreet og leke. Alle ungene fikk hver sin morsomme papirhatt, og de fikk kaker og sjokolade. Og det ble både gråt og jubel da julenisseparet kom til festen og delte ut pakker. I anledning at dette var den første fest i barnehagehuset, var det ordnet med fotograf som kom og foreviget festligheten. Denne julefesten avsluttet barnehagen for dette år, og ungene vandret strålende og fornøyde hjem».
Juletrefesten for småbarn 5. juledag 1950
Barnehageklubben laget i stand juletrefest på Seljestad skole for barn under 7 år. Det var forhåndstegning til festen, men det viste seg å komme mange som ikke hadde tegnet seg. Det ble solgt 297 billetter, et langt større antall enn ventet, så det ble travelt for de som ordnet med bespisningen.
Ungene så ut til å trives godt. En hadde fire klasserom til disposisjon, foruten avkledningsrommet. I et værelse sto et stort juletre. Fru Nathanielsen spilte orgel til sangen da de gikk rundt juletreet. I et annet rom hadde ungene anledning å leke og springe omkring, når gangen om juletreet ble for ensformig for dem. Oppe i annen etasje var det filmfremvisning. Jubelen var stor både blant store og små, da de fikk se filmen fra Barnas Dag. Der ble servert kakao, smørbrød og kaker. Dessuten fikk barna pakke med et eple og litt godter i. Barnehageklubben loddet ut en spark på festen, som ble trukket seinere. Festen ga et overskudd på kr. 264,66.
1951
I løpet av januar 1951 ble det avholdt to arbeidsmøter, der det blant annet ble foretatt trekning av sparken det var solgt lodder for 103 kroner på. Den ble vunnet av Haakon Iversen. Videre får vi vite at dukkene som «søster Elly» hadde laget og besørget utloddet, innbragte 100 kroner. De ble vunnet av Edmund Johnsen og Sylvia Jensen. Barnehageklubbens fest ble avviklet på Bøes pensjonat fredag 3. mars med nær alle medlemmer og deres respektive menn til stede. Støttemedlemmer og folk som ved sin innsats og utviste interesse ble også invitert. Festen beløp seg til kr. 11,- pro pers.
Engasjement
Mange engasjerte seg i og for barnehagen på Seljestad, som egentlig var en barneparkering, og som etter omstendighetene fungerte utmerket. Oppgaven besto først og fremst i å sikre barnas lek. Man kan òg si at mottoet var «Vi har ingen barn å miste». På barnehageklubbens første årsmøte den 31. januar 1952, hjemme hos fru Bjørg Gabrielsen (1914-1993), kom det fram at det hadde vært 30 arbeidsmøter og seks styremøter fram til 31/12 -51 siden stiftelsen 21. august 1950. De 10 som startet var nå blitt til 16 medlemmer. I tillegg til juleavslutningen og juletrefesten i 1950 var det avviklet tilsvarende arrangementer i 1951.
Først
I avisoppslag før kommunevalget i 1945 spurte Kate Wendelborg; som ble innvalgt i Harstad bystyre på kommunistenes liste om det var uoverkommelig for Harstad kommune å bidra til å sikre at et par av de kvinnene som nå var i Sverige for å få opplæring i barnepark/barnehage-drift til å komme til Harstad. Wendelborg var opptatt av å sikre barns oppvekstvilkår, noe også Harstad Røde Kors var. Hanken Wulff-Uhre (1916-1979) svarte på vegne av Røde Kors noen dager seinere, at de hadde etablert «Barnehjelpsforeningen». Imidlertid manglet de 10.000 kroner som man var anbefalt å ha før det ble startet noe tiltak. Her ser vi altså at kvinnene på Seljestad med fru Klara Østring i spiss, fikk til det Røde Kors i byen ikke maktet – enn si Harstad kommune. I parentes må vi her bemerke at Seljestad da var en del av Sandtorg kommune.
Innbringende tiltak
16. juni 1951 deltok Seljestad barnehageklubb i Barnas Dag, som innbragte over 1000 kroner til klubben. For øvrig vet vi at Seljestad barnehavekomite allerede i 1950 deltok i dette storslåtte og populære arrangementet som utviklet seg til å bli et samarbeidsprosjekt mellom barnehjelpsforeningen og Seljestad Barnehageklubb.
10. og 11. november -51 var det holdt tombola på Seljestad-skolen, som også økte kassabeholdningen med over 1.000 kroner. Dessuten var det gjennom årsmøteperioden avviklet tre kakelotterier fra melkeutsalget på Seljestad. Arne Johansen hadde, gratis og franko, installert det elektriske anlegget i huset, som nå var «nesten ferdig», det manglet utvendig maling – og innlagt vann. Fru Anny Klausen hadde gitt flaggstanga som var satt opp, mens Sigurd Kristiansen (1910-1994) sitt bidrag besto i å mure opp loddpipa i bygget. Den doble kokeplata i barneparkeringa ble skaffet til veie gjennom at søster Elly laget en dukkebrud som ble loddet ut og innbragte hele 80 kroner og 50 øre, som i dag tilsvarer mer enn 1355 kroner. Anne Andreassen (1924-2014) ble den heldige vinner av dukkebruden, som hennes datter Unni minnes å ha hatt mang en god kosestund med.
Utgifter og gleder
Høsten 1951 begynte Åse Bornø som parktante Ellys assistent. Begge ble lønnet av barnehageklubben, som to ganger hadde fått støtte til barneparkeringens drift av Sosialdepartementet på henholdsvis 1.500 og 1.000 kroner. Helsesøster hadde satt pirquet på alle barna. Fru Rasch-Tellefsen tok oppfordringen om å holde herrenes tale på klubbens årsfest som gikk av stabelen i Salgslagsrestauranten 1. mars 1952. Årsmeldinga innestår for at festen i alle deler var vellykket. Året før hadde man vært på Bøes pensjonat.
Under valgene ble den eneste endringen at Judith Tjosås overtok som nestformann etter fru Rasch-Tellefsen.
Arbeid – arbeid – arbeid
Fram på vårparten 1952 fikk Stein Østring i oppdrag å kjøre på jord for å planere litt utenfor huset. Foran Barnas Dag 1952 ble fruene Iversen og Heitmann valgt til arrangementskomiteen, mens fru Gabrielsen sammen med en medhjelper skulle selge pølser og is. Fru Klausen fikk oppgaven med å skaffe tilveie biler til paraden. På de følgende arbeidsmøtene laget man papirblomster for å dekorere biler og barn med til den store dagen 21. juni, der de tre beste bilene ble premiert: Harstad-bilen med motiv fra «Cirkus Hopla» ble best, de to neste ble henholdsvis «Lappebilen» og «Kulivognen» fra Seljestad med Inger Helene Rindahl (Fjelldal)som kinesisk prinsesse. Arrangementet innbragte kr. 1024,08 til Seljestad barnehageklubb, som fikk 40 % av utbyttet på dagen. På første arbeidsmøte etter ferien ble det vist film fra opptoget Barnas Dag.
Høsten 1952 ble det arrangert flere dugnader, til å forbedre veien ned til parkeringa fra Seljestadveien, ble det gravd og sprengt ut grøft for å få lagt inn vann og kloakk. Igjen ser vi eksempel på Haakon Iversens raushet, som ga to håndvasker og et bord til barneparkeringa. 16. november møtte 19 medlemmer med flotte handarbeider som ble gitt i gave for salg til inntekt for klubben på husmorlagets julemesse. Dette ga 127 kroner i kassa.
Årsmeldinga for 1952 beretter ellers om ei syforening som ga klubben 105 kroner, som per 2018 tilsvarer mer enn 1.600 kroner, og at fru Iversen fraba seg gjenvalgt som kasserer. Hun ble erstattet av Anne Andreassen. Det ble seinere valgt en aksjonskomite bestående av Paula Erstad, Hallgerd Nathanielsen, Hjørdis Solberg og Kathrine Ytterstad. Året 1952 ga et underskudd på om lag 300 kroner, som i det vesentligste skyldtes arbeidet med sprenging av vannledningsgrøfta og gjerdet rundt barneparkeringa.
Fest, uvær og kakelotteri
«De så seg ikke forbalt på noe» i Seljestad barnehageklubb. Da de tinga ungdomshuset på Oldersletta til offentlig fest lørdag 14. mars 1953, ble det et vederstyggelig uvær med regn og blåst, som gjorde veien helt uframkommelig. Vel – da arrangerte de kakelotteri i melkeutsalget hans Karl August Mathiassen som innbragte over 500 kroner! Tilsvarte i overkant av kr. 7500,- i 2018.
Barnehageplaner
Et par dager etter årsmøtet 1953 slo avisa Folkeviljen opp at parkeringa på Seljestad ikke lenger klarte å dekke behovet om sommeren, nå ble det smått arbeidet med å få bygd barnehage både i Harstadbotn og på Øvre Seljestad.
Kilder
- Kristiansen, Gunnar E.: «Et resultat av to tragiske ulykker» i Harstad Tidende 10. februar 2018
- Kristiansen, Gunnar E.: «Stort engasjement for barnehagen» i Harstad Tidende 10. februar 2018