Regine Normann
Serine Regine Normann (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland) var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i Osloskolen.
Slekt og familie
Hun var datter av lærer Mikkel Normann (1827–1871) og Tina Amalie Lockert (1844–1933).
Den 1. januar 1885 ble hun gift med lærer og kirkesanger Peder Martinus Johnsen (1846–1920), som var sønn av husmann John Alfsen og Mette Maria Pedersdatter. Dette ekteskapet ble oppløst i 1905.
Den 24. mars 1906 gifta hun seg for andre gang med forfatter Tryggve Andersen (1866–1920). Han var sønn av fogd Christen Andersen og Antonette Krogvig. Andersen hadde tidligere vært gift med Margrethe Schønberg, og hadde vært enkemann siden 1901. Regine Normanns andre ekteskap ble oppløst i 1913. Andersen gifta seg for tredje gang i 1914 med Margrethe Tichauer.
Liv og virke
De første oppvekstårene tilbrakte hun på gården Mårsund i Bø i Vesterålen. Faren døde da hun var bare fire år gammel, og mora satt da alene igjen med fem små unger. Året etter ble Regine satt bort til slektninger utafor Harstad. Som elleveåring kom hun tilbake til Bø for å bo hos slektninger der; mora hadde gifta seg på nytt, og tok henne ikke tilbake.
Som syttenåring ble hun gift med lærer og kirkesanger Peder Martinus Johnsen. Det ble et ulykkelig ekteskap, men vanskene i hjemmet førte også til at Regine søkte ut og ble vikarlærer. Hun fikk gode skussmål som lærer, og det var på denne tida hun begynte å skrive. Etter ti år i ekteskapet, rundt 1895, reiste hun sørover for å få seg en utdanning. I 1897 avla hun lærerprøve ved Olaf Bergs høiere lærerindeskole i Kristiania, og i 1901 fikk hun jobb som lærer i folkeskolen i Kristiania med arbeidsplass på Sofienberg skole. Formelt sett var hun fortsatt gift med Peder Johnsen, men i 1905 fikk de oppløst ekteskapet. Samme år debuterte hun som forfatter med sin skildring av et nordnorsk fiskevær. Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær fikk gode kritikker, og sørga for at hun ble kjent som «Nordlandets forfatterinde».
I 1906 ble hun gift med forfatteren Tryggve Andersen. Hun ble selv medlem av Den norske Forfatterforening i 1906, og fra 1913 til 1932 var hun styremedlem der. Sammen med mannen var hun en del av forfattermiljøet i hovedstaden, og i omgangskretsen var blant annet sentrale kvinnelige forfattere som Sigrid Undset, Nini Roll Anker og Barbra Ring. Ekteskapet med Tryggve Andersen var ikke like vanskelig som hennes første, men allikevel endte det med brudd og oppløsning i 1913.
Som forfatter gikk Normann gjennom tre faser. Fra debuten i 1905 og fram til 1908 skrev hun to realistiske samtidsromaner og en samling fortellinger. I denne første fasen ser man tydelige selvbiografiske trekk. I Bortsat (1906) handler tittelfortellingen om ei jente som ble satt bort, og romanen Stængt (1908) handler om et ulykkelig ekteskap. Fra 1910 til 1921 kom det fem samtidsromaner og to historiske romaner, og en barnebok om katter. Hun skrev også en samling patriotiske tekster retta mot ungdom. I Faafængt (1911) er handlinga lagt til Kristiania; ellers er handlinga i hennes bøker lagt til Nord-Norge. I romanene som kom i denne andre fasen er kvinners stilling i ekteskap og religiøs problematikk felles tematikk for alle. I den siste fasen kom det seks bøker med eventyr, sagn og fortellinger. Hun forlot dermed realismen, og markerte seg som en dyktig eventyrdikter.
Normann fortsatte som lærer gjennom sitt forfatterskap, og framheva at hun hadde to livsverk. Skrivinga ble særlig gjort i skolens sommerferie. Hun ble på Sofienberg skole helt til hun gikk av med pensjon i 1932. I tillegg til sitt virke på skolen var hun også aktiv som eventyrforteller på Deichmanske bibliotek.
Fra 1915 til 1936 var Normann med i Kirke- og undervisningsdepartementets rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: Pegasus fra Forfatterforeninga (1928), Petter Dass-medaljen, Nordlændingernes Forenings æresmedalje (1932) og Kongens fortjenstmedalje (1937).
I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården Steinsland i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.
Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med Reginedagan i Bø i Vesterålen.
Litteratur og kilder
- Regine Normann i Historisk befolkningsregister.
- Reginedagan 2017.
- Willumsen, Liv Helene: Regine Normann i Norsk biografisk leksikon.