Sibille Sørum
Sibille Kristoffersdatter Sørum (født i Vivestad i nåværende Tønsberg kommune ca. 1772, død i Våle i nåværende Tønsberg 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»[1]
Hun var datter av gårdbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.[2]
Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gårdbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.[3]
I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, Gunhild Høyjord.[4] Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.
Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til dem i den haugianske vennekretsen i Eiker, Drammen, Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.
Referanser
Kilder og litteratur
- Heggtveit, H.G.: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Bd. 1. Kristiania 1905-1911.
- Unneberg, Sigurd H.: Våle bygdebok. Første bind. Gårds- og slektshistorie. Utg. av Våle kommune, 1961.
- Unneberg, Sigurd H. i samarbeid med Christoffer Holt: Ramnes bygdebok. Bind II. Gårds- og slektshistorie. Utg. av Ramnes kommune, 1970.
- Sibille Sørum i Historisk befolkningsregister.