Sibirbjørnekjeks i Østfold
| Sibirbjørnekjeks | |
|---|---|
| Heracleum sphondylium subsp. sibiricum (L.) Simonk. | |
| Skjermplantefamilien | |
| |
| Beitemark ved Gullholmsundet, Jeløya. Dato: 14.6.2022
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 87 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 193 av 4680 km-ruter | |
| 186 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1910 |
| Sist funnet: | 2023 |
Sibirbjørnekjeks Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum er en art som vokser i skogkanter, veikanter og ruderatmark i Østfold. Den går lenger inn fra kysten enn det kystbjørnekjeks gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens kystbjørnekjeks har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.
Hyppighet og utbredelse
Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved Glommavassdraget[1]. Den vokser kun spredt lengst i øst.
Økologi
Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark[2] [3].
Oppdagelseshistorikk
Sibirbjørnekjeks omtales først av Jacob Nicolai Wilse[4]. Det eldste belegget er samlet av Hartvig Johnsen på Rød på Kråkerøy 15. juli 1910[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på Hvaler[6] i følge Robert Collet. Det samme er tilfelle i Onsøy[7]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[8] og på Søndre Asmaløy[9]. I Bohuslän er den ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden, og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010[10].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johnsen, Hartvig, 1910. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks Heracleum sphondylium subsp. sibiricum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Sibirbjørnekjeks hos Store norske leksikon
- Sibirbjørnekjeks hos Artsdatabanken